STYREMØTET 25. FEBRUAR 2009
Debatt om styringsform (24.2.09, 15:06)

Fakultets- og instituttstyrer: Tilsatt eller valgt instituttleder? Instituttstyre eller –råd? I disse dager foregår det debatter om instituttene skal velge en annen vei enn den Styret ved NTNU legger opp til.

Universitets- og høyskoleloven regulerer bare styringsmodell på det øverste nivået ved institusjonene. Ettersom Styret ved NTNU vedtok at alle fakulteter og institutter som hovedregel skal ha styrer for å sikre ansatte medinnflytelse, har administrasjonen laget et nytt mandat for disse.

Tilrådingen til Styret skisserer en tradisjonell bedriftsmodell for arbeidsfordelingen mellom leder av instituttene og fakultetet på den ene siden, og styrene på den annen.

”Normalordning” med valgt instituttleder
Om det blir slik, er opp til Styret å avgjøre. Instituttene har i tillegg mulighet til å avvike fra den såkalte ”normalordningen” med valgt instituttleder og instituttstyre. Da må det komme et grasrotinitiativ fra minst 10 prosent av den fast ansatt vitenskapelige staben til en uravstemning ved enheten. Fristen for et slikt initiativ er 6. mars.

ALLMØTER: Dekanene Ingvald Strømmen (øverst) og Bjørn Hafskjold orienterer i disse dager sine institutter om hvilke alternativer som finnes for styring og ledelse lokalt. Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness og NTNU Info/Arne Asphjell

Allmøter på fakultetene
Det foregår i disse dager en hektisk debatt ved flere fakulteter. Dekan Bjørn Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi opplyser til Universitetsavisa at han er midt i en prosess med allmøter rundt på de seks instituttene. Her informerer han om prosessen fra fakultetets og NTNUs side. Foreløpig er det ikke tatt initiativ til uravstemninger ved noen av instituttene, ifølge dekanen.

Dekan Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi vil i størst mulig grad la instituttene selv føre prosessene. Også Strømmen deltar for tiden i allmøter ved enhetene. Han vil ikke spekulere i hvorvidt et eller flere av institutter vil gå for alternative styringsformer enn den NTNU sentralt anbefaler, men sier at flere institutter diskuterer mulighetene for det.

Besluttende styrer
Hovedregelen er at instituttene skal ha valgt leder og et instituttstyre. Deler av styret så dette som en motvekt mot den enhetlige styringsmodellen som eksisterer på sentral- og fakultetsnivå. Fakultetene skal også innføre ansvarlige styrer.

Mandatet for styrene endres fra rådgivende til besluttende. Styrene vil formelt være overordnet dekanene og instituttlederne.

Ifølge forslaget fra Rektor, skal styrene tillegges beslutningsmyndighet hva gjelder strategi og overordnede faglige prioriteringer; budsjett; og strategiske og prinsipielle saker.

Dekan og instituttledere har ansvaret for den løpende driften av enheten. Enhetslederne skal som før også rapportere i linjen til henholdsvis dekan og rektor.

Et spørsmål her er om det kan oppstå myndighetskonflikter mellom fakultetsstyret og Rektor i overordnede spørsmål innenfor økonomiske og strategiske prioriteringer.

Fakultetsstyrene skal ha eksterne styreledere, enten utenfra NTNU eller fra andre fakulteter. Hvem som skal være styreleder, avgjøres av Rektor.

Velger et institutt å gå for tilsatt leder, skal det samme gjelde for instituttstyret. Innenfor den såkalte normalordningen skal instituttstyrer være leder av styret, og kontorsjef sekretær.

Som i private virksomheter, skal medlemmene av styrene ikke opptre som representanter for særinteresser eller sine enheter, men som selvstendige personer.

Universitetsavisa følger debatten i styret, onsdag.

Valg 2009 ved NTNU

Av:Tor H. Monsen