LESERBREV

Harald Lenschow: Tåler NTNU en annerledes virkelighetsbeskrivelse? (25.2.09, 11:26)

Kolbein Bell, Marie G. Rolandsen og Asbjørn Aune har i sine leserinnlegg i UA satt fokus på studiekvaliteten ved NTNU. Førstnevnte lyktes i å få Rektor og Prorektor inn i diskusjonen, men det er i ettertid blitt tyst.

Jeg har i mitt arbeid tatt del i evalueringer av mer enn 36 emner ved ulike fakultet ved NTNU i perioden 2001-2006, brorparten innen sivilingeniørstudiet. Undersøkelsene viser at det er store forskjeller mellom emnene, slik Kolbein Bell og Marie Rolandsen viser til.

De viser til en gjennomgående uoverensstemmelse mellom kart og terreng i studiene ved NTNU. De prinsipper og retningslinjer som NTNUs ledelse legger til grunn er ikke den virkelighetsbeskrivelsen studentene gir uttrykk for i flere evalueringer. Hverken 30 timer per studiepoeng eller en middelkarakter C kan hevdes å være normen ved NTNU.

Det er grunn til å stille seg det samme spørsmålet som britene gjør på bakgrunn av lignende undersøkelser utført av Higher Education Policy Institute (HEPI Survey 2006/07), og vurdere deres reaksjon i lys av NTNUs visjon om å bli et internasjonalt fremragende universitet:

”Do students learn adequate in higher education – and how can you tell?” “These are potentially very serious findings. Although there is no suggestion here that the length of study equates to quality of learning, as these comparisons become better known there is bound to be increasing pressure on English universities to explain how their shorter, less intensive, courses match those elsewhere in Europe.”

“It raises questions about what it means to have a degree from an English university, if a degree can apparently be obtained with such very different levels of effort.”

Studiepoeng og studieinnsats Formative evalueringer utført av Network Learning Lab (NLL) viser at studentenes innsats per studiepoeng ved NTNU kan variere fra 30 timer til under 6 timer. I gjennomsnitt for de 36 evaluerte emnene (i figuren er emnene nummerert fra 1-36) ligger studentenes innsats på 17,5 timer som er godt under de normerte 30 timene.

Hvordan kan lærestedet rapportere en nesten dobbel så stor studiepoengproduksjon i forhold til lærestedets normerte studentinnsats hvis de skal bli et internasjonalt fremragende universitet? Studiepoengproduksjonen sier her ikke noe om studiekvaliteten, men etterlater et spørsmål om lærestedet har tilstrekkelig dokumentasjon, oppfølging og vurdering av virkningene av det kvalitetsarbeidet NTNU har iverksatt i lys av Kvalitetsreformen.

Flere undersøkelser, uavhengige av hverandre, viser at det kan være rimelig å justere de faglige kravene i flere enkeltemner, eller i ytterste konsekvens fase ut enkeltemner slik Bell og Rolandsen tar til orde for. Et tema kunne også vært om det ikke er behov for å revidere studiepoengene for enkeltemner. Dette har konsekvenser for læringsmiljøet, men det vil gi et bedre utgangspunkt for det videre kvalitetsarbeidet ved NTNU og gi en bedre virklighetsbeskrivelse av den kompetanse som studentene faktisk søker og ønsker å tilegne seg.

Studieinnsats og karakterer
Studentenes arbeidsinnsats er et diskusjonstema som ikke synes å ha beveget seg mye de siste tiårene. Man snakker fortsatt om late studenter, nivåsenking, studenttilfredshet og om studiefinansieringen, og i mindre grad om hvordan det kan legges til rette for en kontinuerlig kvalitetsutvikling for læring som bidrar til at studenten kan ta et større ansvar for egen læring og få opplevelsen av at studiet er relevant, interessant, motiverende, engasjerende og framtidsrettet.

Resultatene fra NLLs evalueringer hvor oppnådd karakter ved eksamen er sammenlignet med studieinnsatsen i 30 emner (alle 7,5 studiepoeng) ved NTNU viser store forskjeller med hensyn på de krav det stilles til studentene og hvordan karakterskalaen benyttes.

For eksempel ble en studentgruppe spurt direkte om hvorfor de la ned så liten innsats i et bestemt emne, svaret de ga er ganske enkelt og rasjonelt: Hvorfor skal vi (studentene) legge ned mer tid i emnet når vi vet (bl.a. fra tidligere studenter) at den innsats vi legger inn er tilstrekkelig for å oppnå en A, og i verste fall en B? Nei, da bruker vi mer tid på emner som er interessante i forhold til det vi forventer oss i arbeidslivet, og/eller i de emner som setter større krav til oss og som det er vanskeligere å oppnå en god karakter i.

Utvikling av studiekvalitet
Det synes nødvendig – med bakgrunn i NTNUs Rørosmøte om utdanningskvalitet - å framheve at studentene er NTNUs viktigste ressurs, og deres samspill med faglærer er helt avgjørende i forhold til å danne grunnlaget for en god kvalitetsutvikling for lærestedets virksomhet. Sentralt i kvalitetsutviklingen av høyere utdanning er medvirkning og oppfølging av evalueringer, en felles forståelse av læringsmål og vurderingskriterier, og at utviklingen bidrar til et godt læringsmiljø.

En kvalitetsutvikling innen høyere utdanning handler om å utvikle læringsmiljøer, hvor den enkelte students kompetanse settes i fokus for å kunne ta grep om sin egen læring. En viktig målsetning bør være å kunne se evalueringer som et redskap FOR å fremme læring, dokumentere og validere læringsprosessen og vurdere de tiltak som er iverksatt og vurdere nye tiltak. Og ikke som et redskap som begrenser seg til evaluering AV læring, hvor vurderinger baserer seg på studiepoengproduksjon, karakterer og studenttilfredshet i enkeltemner.

Det er positivt om ledelsen og fagmiljøene ved NTNU setter nytt fokus på læring, studiekvalitet og kvalitetsutvikling innen høyere utdanning. Det må legges til rette for en kontinuerlig utviklingsprosess hvor det blir gitt rom for forsknings- og læringsmiljøene å være utfordrende og kreative, og hvor følgeforskning og utvikling av evalueringsmetoder kan sette fokus på utvikling og læring, samtidig som idérikdommen beholdes.

Harald Lenschow, Network Learning Lab