LESERBREV

Trond Andresen: Obamas optimistiske besvergelser løser ikke problemet (25.2.09, 13:45)

Obama har holdt tale igjen. Men problemet som "optimistiske" taler ikke løser, er at vi står overfor ei verdensomspennende krise som skyldes gradvis oppbygging av gjeldsforhold til et utålelig nivå, en oppbygging som har foregått over 40 år, siden 60-tallet.

Når pengestrømmer som skal betjene gjeld blir for store i forhold til samfunnets realøkonomiske pengestrømmer, blir økonomien sårbar. Gjeldsbetjeningsstrømmene er nemlig ikke fleksible, de som betaler kan ikke velge å redusere dem, slik de kan med andre betalingsstrømmer, til forbruk og investering. I tillegg er moderne økonomier tettere sammenkopla enn noensinne, nasjonalt og internasjonalt: arbeidsdelinga er uhyre langt utvikla. Verden er et nettverk av enheter som leverer til hverandre, og det er tilstrekkelig at noen slike enheter får vansker på grunn av den høye gjennomsnittlige gjeldsbetjeningsbyrden, til at dette utløser kjedereaksjoner som bare øker på. I tillegg utløser dette så en pessimisme-bølge, som gjør at de banker, husholdninger og bedrifter som fortsatt måtte har penger å bruke, holder disse tilbake -- noe som ytterligere forsterker krisa. Det finnes i dag ingen mekanisme som motvirker dette racet utforbakke, vi står overfor nådeløs ustabilitet.

Det eneste som kan stoppe dette, er en verdensomspennende planøkonomisk avtale hvor alle land raskt blir enige om at deres regjeringer skal føre samme politikk, i første omgang basert på massiv økning av offentlig sektor, med økt sysselsetting og pengebruk, pluss nasjonalisering av bankene, og nedskriving av gjeld.

Men dette kommer ikke til å skje, fordi makthaverne er så sosialisert inn i nyliberal tenkning, og fordi de gjør som finans"eliten" sier: gi bankene (dvs. oss) mer penger så vi kan gjenoppta business as usual.

Dessuten er det umulig å gjøre dette sjøl om man ville, i de nasjoner som ikke lenger har egen valuta, dvs. i Eurosonen. Det samme gjelder for amerikanske delstater, som heller ikke kan utstede egen valuta. Noe California nå virkelig merker.

Det nest beste og eneste realistiske blir da at hvert land med nasjonal valuta, i beste fall grupper av land som de i Latinamerika med nye radikale regjeringer eller -- man kan jo håpe -- de ikke fullt så radikale regjeringer i Norden, gjennomfører denne politikken for seg sjøl.

For Norges vedkommende kan vi forvente at nesten all eksportindustri kommer til å få problemer, det vi har sett til nå med Fundo er bare en forsmak. Og oljeprisen kommer til å forbli lav. I flere år. Det som må gjøres hos oss er flere ting, men det primære er massiv økning i offentlig sysselsetting. I hver by og kommune bør det etableres en "jobbgaranti", hvor alle som har mista jobben umiddelbart tilbys å arbeide i regi av denne, der de bor, for å jobbe med samfunnsoppgaver som i dag er uløste eller for dårlig løste. Mer om jobbgarantien finner du her.

(Jeg tilbrakte et år sammen med folkene bak dette forslaget, i 2003-2004.)

For å skape en opinion for dette, må man blant annet begynne å diskutere hva slags oppgaver man kan sysselsette folk med i et slikt system. Ikke noe problem: det er nok å ta av.

Trond Andresen
teknisk kybernetikk