Ekte ”mainneradio” (26.2.09, 13:13)

NRK Trøndelag er glade i menn! Over 8 av ti som intervjues på radionyhetene er menn.

FAKTA

Kvinneandelen i NRK Trøndelag Tre målinger ble foretatt i radionyhetene og Midtnytt i 2008. 1.måling 16% (radio) 31% (Midtnytt) 2.måling 14 (radio) 32 (MIdtnytt) 3.måling 19 (radio) 22 (Midtnytt) Snitt 16,3% (radio) 28,3% (Midtnytt) Kilde: Trøndelag forskning og utvikling

Han er ikke stolt over funnene i undersøkelsen som Trøndelag forskning og utvikling har foretatt i tre ulike perioder i løpet av fjoråret. Nyhetsleder Erik Skarrud hadde ikke trodd at tallene skulle være så skjeve. NRK Trøndelag kan vise til 16,3 prosent kvinneandel i sine radionyheter.

-Noe hyggeligere tall er det for Midtnytt med en kvinneandel på 28,3 prosent, sier Skarrud. Undersøkelsen forteller ingenting om hvem disse mennene eller kvinnene er. Men i følge nyhetslederen skyldes mannsdominansen myndighetspersoner som politi, advokater og til en viss grad politikere.

- Radionyhetene er ofte hendelseorienterte, og vi får gjort svært lite med kjønnsbalansen blant operasjonsledere i politiet, sier han. Journalistene kan til en viss grad gjøre noe med kvinneandelen blant byens politikere. Men også der er journalistene avhengige av hvem som kommer med de ulike utspillene i formannskapets ukentlige møter. Når det gjelder næringslivssaker dominerer menn

Hvert fjerde intervjuobjekt i norske medier er kvinner, men i nyhetene i lokalradioen er det langt færre. Det er ikke nyhetsleder i NRK Trøndelag, Erik Skarrud særlig stolt over.

i aller høyeste grad forteller nyhetslederen. Og kvinnene gjør først sitt inntog når det gjelder helse og utdanningssaker.

- Hvor bevisste har dere vært i bruk av kvinnelige intervjuobjekter?`

- Vi prøver stadig å bli mer bevisste og har lagt fram tallene på redaksjonmøtene, sier han. Hvilken strategi har dere for å øke kvinneandelen?

-Vi skal telle selv og oftere oppsummere hvor mange kvinnelige og mannlige intervjuobjekter vi har. I researcen skal vi også stille spørsmålet om hvilke kvinner vi skal snakke med i dag, sier han. Men å havne i fellen der journalister først intervjuer en mannlig myndighetsperson og deretter finner en kvinnelig ”case” skal unngås.

- Det blir for banalt, misforstått og en klassisk feil vi ikke skal havne i, sier Skarrud.

Med barna utenfor studio
Kvinner vegrer seg for intervjuer hevder nyhetslederen samt at mange også har forpliktelser når det gjelder barn. Strategien i disse tilfellene skal være å

Det er nok av kvinner foran mikrofonen i NRK Trøndelag, men færre kvinner som intervjues, Nyhetsoppleser Elisabth Skarrud jobber i en radiokanal der i underkant to av ti som intervjues er kvinner.

ta med seg barna til NRK, hvis det kan føre til en lavere terskel for å delta mener Skarrud. I tillegg til vegring trenger også mange kvinner grundigere overtalelse til å stille til intervju. Og det stjeler tid i en hektisk arbeidshverdag.

- Men vi må bruke den tida, sier han.

Journalister opparbeider seg etter hvert et kildenettverk og for mange journalister består disse i hovedsak av menn. Han innrømmer at journalistenes nettverk dermed er for dårlig når kvinneandelen er så lav.

-Vi må gjøre noe med holdningene og bevisstheten blant journalistene. Vi tenker ofte på menn, selv om løsningen med kvinnelige kilder ligger snublende nær. Det er på langt nær alle saker der menn er påkrevet som kilder, sier han.

Varige endringer
Avisa Nordlys gjennomførte prosjektet ”Farvel Taliban” som resulterte i en dobling i bruk av kvinnelige kilder. Da prosjektet ble avsluttet, gikk kvinneandelen derimot ned igjen på samme nivå som tidligere.

Medieprofessor Kathrine Skretting hører på radio i bilen og synes det er oppsiktsvekkende at NRK Trøndelag har så lav kvinneandel.

- Det blir veldig dumt at vi holder på med dette i ett år og så legger vi det ned. Det skjedde i Nordlys og det skal ikke skje her. Vi holder på til vi ser endringer som er varige, sier han.

- Hvordan tror du lytterne opplever NRK Trøndelag?

-Skjevfordelingen kan føre til at lytterne oppfatter oss som kjedelige, forutsigbare og stereotype med så mange menn, sier Skarrud.

- Hvordan vil journalistikken endre seg?

-Det vet vi ikke svaret på ennå. Det vil vi finne ute, men det kan godt hende del bli en del andre saker og andre type vinklinger, sier Erik Skarrud.

Ja til prosjekt!
Kathrine Skretting er dekan ved historisk-filosofisk fakultet ved NTNU og hun synes tallene ned NRK Trøndelag er overraskende lave.

-I hvert fall når du vet at det er et faktum at NRK har hatt dette på sin dagsorden siden søttitallet, sier hun. Fraværet av kvinnelige stemmer betyr at lytterne og journalistene går glipp av mye kompetanse, griper oftere til det

FAKTA

Bruk av kvinnelige kilder i media *Undersøkelse i Asker og Bærum Budstikke i 2002 viste at 70 prosent av portrettintervjuobjektene var menn. 30 prosent besto av kvinner som hadde utmerket seg spesielt og var rikskjendiser. Mennene var eldre og kvinnene var yngre. Lokalavisa hadde dessuten dobbelt så mange hovedoppslag med menn som med kvinner. *Observasjoner gjort i Dagsavisen fra 2001- 2003, i den perioden da en riksdekkende avis fikk sin første kvinnelige sjefredaktør Hilde Haugsgjerd, viste at kvinneandelen ikke økte spesielt mye. Sammensetningen av kvinner endret seg derimot fra andelen kvinner i rollen som mor eller pårørende til samfunnseliten og elitekvinnene. Kvinnelige journalister gjorde seg også mer gjeldene i meningsbærende kommentarer og dette økte fra 23 prosent til 32 prosent. Bruk av kvinnelige kilder lå i denne perioden på 22 prosent. *Avisa Nordlys avsluttet sin bevisste kampanje for å øke kvinneandelen i 2006. Prosjektet Farvel Taliban hadde som mål å fordoble kvinneandelen. På ett år økte bruken av kvinnelige kilder fra 22 prosent til 30 prosent. Andelen kvinner på bilder økte med 70 prosent. Status i 2007 viste imidlertid at bruk av kvinnelige kilder har sunket igjen. KILDER Erika Jahr: Kjønn og journalistikk i mediene Turid Øvrebø: Nyhetsproduksjon, kjønn og makt Ivar Andenæs: Mannemakt og kvinnejakt

sikre og tradisjonelle og menn hiver seg utpå. Det går fortere og oppleves som mer effektivt mener medieprofessoren.

- Hva må NRK gjøre?

-En endrer ikke holdninger med et fingerknips. Det er tidkrevende og et nitidig arbeid. Medieinstitusjonene kan ha ulike prosjekter for å få opp kvinneandelen. Et grundig løft i nyhetene, videre til et løft i sporten og så videre. En slik prosjektorganisering veksler i fokus og metode og kan holde motivasjonen oppe. En må også satse på kvinnelige kildedatabaser slik at en kan spore opp nye yngre kvinnelige kilder, finne de kvikke innvandrerkvinnene, sier hun. Det bør imidlertid ikke være et felt journalistene selv må ta hovedansvaret for. Ledelsen som orienteres om ukentlige eller månedlige økonomiske tall, må også sørge for å likestille økonomien med rapporter om kvinneandelen. - Hvorfor skal vi bry oss?

- En kulturinstitusjon skal ha fokus på å bli best mulig, de skal videreformidle en virkelighet og opplevelser på best mulig måte. Kvaliteten i kringkastingen vil synke hvis en ikke er nytenkende og fornyende. Å snakke med folk som ikke så ofte høres, er et moment her, sier professoren.

- Hvor opptatt er lytterne av kvinnerepresentasjonen?

- Det er dobbelt. Jeg tror lytterne er mer opptatt av kvaliteten i reportasjen, om det er interessant, godt og gjenkjennbart enn om det er kvinner som er intervjuet. Det er ikke sikkert lytterne vil rapportere misnøye hvis de hører for få kvinnestemmer i radioen. Men det er også noen farer forbundet med å styre etter meningsmålinger. Det må jo være en faginteresse å utvikle mediene til å bli best mulig, som journalistene selv må ta ansvar for. Målet må være å bli bedre, flinkere, lage sannere reportasjer, snakke med kvinnene og med barna også, sier Skretting.