MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

ISFit 2009
Farvel til våpnene (26.2.09, 18:22)

Atombombe-dødaren Hans Blix lånte av Hemingway for å illustrere hva han mente om trusselen om atomkrig i vår tid.

HANS BLIX hadde tatt med seg sitatboken i forbindelse med Trondheimsbesøket:
”Hvorfor skal jeg gjøre noe for fremtidige generasjoner? De har ikke gjort noe for meg!” (Groucho Marx)
Hans Blix er FNs tidligere våpeninspektør, i dag styreleder for det Stockholmsbaserte Komiteen for masseødeleggelsesvåpen (WMDC). Han var invitert av ISFit til å snakke i Samfundet i anledning festivalens tema – fredsbygging.

- Kan ikke lure folk hele tiden
La dere ikke lure av alternative virkelighetsbeskrivelser som Colin Powells ”moment of truth” i FN, som foranlediget USAs invasjon av Irak. Dette var oppfordringen Hans Blix gav en stappet Storsal i Samfundet. Applausen lot da heller ikke vente på seg.

- Jeg har fått med meg at Universitetet i Trondheim [sic!] har ”konstruktiv” og ”kritisk” som slagord. Det er svært egnede egenskaper for å kunne løse problemene med masseødeleggelsesvåpen. Jeg synes det er stort at studenter fra hele verden kan komme sammen og diskutere og analysere problemene, for deretter å dra sine egne konklusjoner. Man må huske på at partene i konflikt alltid er mer opptatt av å selge inn sin versjon av konflikten, enn å gi et bilde av virkeligheten.

Et merkeligere sannhetsvitne i Blix´ arsenal, var ”Tricky Dick” Richard Nixon, som ifølge svensken en gang skal ha sagt:

”You can fool some of the people some of the time, but you can’t fool all of the people all of the time.”

Mindre farlig verden i dag
Trusselen om atomkrig gikk litt i glemmeboken sammen med Sovjetunionens fall og slutten på Den kalde krigen. Trusselen er der i høyeste grad i dag også, mente Blix, om enn med andre konstellasjoner.

Våpeninspektøren var ikke i Samfundet for å propagandere atomtrusselen, men valgte i stedet å vise til at verden går fremover, tross alt. Antallet væpnede konflikter globalt har blitt halvert de siste 50-60 årene, og det internasjonale samfunnet har fått etablert fungerende - riktignok ikke perfekte – juridiske institusjoner som regulerer og sanksjonerer mot brudd på regler om krigføring og brudd på menneskerettighetene.

Det er et helt annet toleranseklima i store deler av verden i dag. Enkelte har gått så langt ned i voldspyramiden at til og med rising av egne barn er straffbart i de mest progressive landene, påpekte Blix.

Angående progressive land: En gang var det en folkesport å slakte ned naboer i Skandinavia. I dag er det utenkelig med væpnede konflikter for å løse problemer – ikke bare i dette området – men også blant tradisjonelle fiender i Øst- og Vest-Europa, og dette er en utvikling som har tatt kun noen tiår, fortalte han en lydhør forsamling.

Tross vedvarende stridigheter i fattigere deler av verden, er konfliktene tross alt som regel lokalt utkjempet, uten særlig sannsynlighet for å spre seg til hele kontinenter, påpekte han med referanse til mulighetene for nye verdenskriger.

I forholdet Kina og Japan er det fremdeles ”no love lost”, men internasjonal handel sørger for at den gjensidige avhengigheten usannsynliggjør i stadig sterkere grad nye kriger, fortsatte han.

- Humanism has progressed, the goal must be globalized ethics, proklamerte han.

Irak, Bush og Russland
Irak og Bush representerer ikke bare ett, men to, vannskiller, ifølge Blix. Den eldre president Bush erklærte en ny internasjonal orden med den første invasjonen av Irak i 1991. – Noe prematurt, riktignok, kommenterte Blix. Bush den yngre var opprinnelig ikke særlig interessert i kontroll av masseødeleggelsesvåpen, men definerte en ny internasjonal sikkerhetspolitikk i kjølvannet av 11. september. Denne markerte nye ambisjoner i utenrikspolitikken som gikk i en unilateral retning, mot etableringen av en ny internasjonal orden.

I tillegg klarte den siste Bush-administrasjonen å vekke den russiske bjørnen, som hadde vært i halvsvime i ti-femten år etter kommunismens fall.

- Man må være totalt tonedøv for ikke å forstå at bygging av et antirakettskjold på Russlands dørterskel vil virke provoserende på landet, uttrykte Blix det.

- Etter mitt syn vil Obamas nye administrasjon ha mye å tjene, og svært lite å tape på, å reversere Bush’ mislighold av forholdet til Russland, sa den tidligere våpeninspektøren.

Kjernekraft for fred
Hva er dagens trusler? Avhengigheten av olje og gass for energihungrige industrinasjoner, kombinert med at varetilgangen blir stadig knappere, er en mulig trussel. Likevel, vil oljerørene i Sentral-Asia bli kilden til en ny interregional militærkonflikt? Neppe, konkluderte Blix.

Hans Blix har nærmet seg popstjernestatus blant særlig unge mennesker etter hans mange leggspark til Bush-regjeringen.

Det ble imidlertid stillere i salen da svensken erklærte seg som tilhenger av kjernekraft.

Kjernekraft er fredsarbeid, mente han. Faktisk kan uran medvirke til å hindre to typer problemer med potensial for nye globale konflikter: Miljøtrusselen, som noen mener allerede har resultert i flere væpnede konflikter, og fossilavhengigheten.

Kjernekraft er en så potent energikilde at det kan erstatte olje og gass i betydelig grad. Og, mente Blix:

- Dere må huske på at det ikke er uran som ødelegger klimaet, sa han.

Av:Tor H. Monsen