LESERBREV

Ivar A. Bjørgen: Tillsetting av dekaner: Av hvem og på hvilket grunnlag? (27.2.09, 11:23)

Blandingen av valg og tilsetting reiser en del interessante spørsmål: NTNU har bestemt at dekanene skal tilsettes – ikke velges. Også rektor og prorektorer skal tilsettes, rektor er allerede tilsatt. For instituttledere er situasjon fortsatt uavklart.

La oss se litt på dekanene: Tidligere måtte de ”gamle” dekaner gjøre seg fortjent til å gjenvelges. Hadde de ikke hadde gjort en god jobb, ja, så ble de ikke gjenvalgt. Nå viser det seg at de fleste nåværende tilsatte dekaner søker om å fortsette, men de blir i tilfelle ikke gjenvalgt, de ble tilsatt og blir tilsatt for en ny periode. Det er noe paradoksalt i dette: Hvis det nå på nytt skal skje en uavhengig vurdering av søkerne, gamle som nye, burde en viktig informasjon og premiss være hvordan de gamle hadde gjort jobben sin. Men hvordan kan det gjøres uten at de miljø som stillingen er knyttet til får anledning til å ytre seg.?

Hvem kan nå vurdere dekanene med sikte på eventuell gjenoppnevning? I prinsippet er det flere muligheter: Det kunne være den tilsatte rektor? Hvis rektor har fungert en stund, hva som er tilfellet ved NTNU, så har jo han hatt en viss mulighet for å se hvordan dekanene har fungert, vel og merke fra sitt ståsted og ut fra sine interesser. Men da kan det lett bli ”rektors dekaner”.

Det kan være et styre som gjør jobben, og det er vel antagelig det som vil skje. Men også det har sine problemer: Til en viss grad har noen av de som sitter i NTNUs nåværende styre hatt anledning til å følge dekanenes virksomhet, men for de andre vil slik kunnskap være nokså tilfeldig. Og ut fra hvilke interesser vil et slikt styre vurdere dekanenes innsats?

Men hva hvis det er en sakkyndig komité som oppnevnes for å avgjøre tilsetting av dekaner? Hvordan vil de vurdere dekanenes innsats? I så fall blir dekanene tilsatt av noen som ikke skal ha personlig kjennskap til søkerne og derved heller ikke hatt mulighet til å se hvordan dekanene har fungert. På hvilket grunnlag skal de da ta sin avgjørelse? Skal det være en fordel i forhold til andre søkere å ha vært dekan i en periode? Egentlig skulle det være mye som talte for nettopp det - gjennom de erfaringer som er gjort, og den kjennskap til miljø og problemstillinger stillingen har medført. Men skal dette være en fordel uansett hvor dårlig dekanen har fungert? Og andre søkere kan jo ha tilsvarende erfaringer fra annet miljø.

Det var kanskje enklere før - slik jeg selv opplevde det som dekan gjennom et par perioder. Det var ingen tvil om hvem som skulle avgjøre eventuell fortsettelse og på hvilket grunnlag. Og det var heller ingen tvil om hvem dekanen skulle tjene. Hvem skal nå vurdere innsatsen hvis ikke universitetets ansatte blir spurt, og i hvilken retning vil slike dekaners lojalitet gå?

Dette er interessante og vanskelige spørsmål som NTNUs nåværende ”blandings-modell” reiser.