NTNU Samfunnsforskning inn i varmen (27.2.09, 14:43)

Hovedstyret i Norges forskningsråd besluttet torsdag å tilråde at NTNUs randsoneinstitutt kommer inn i basisfinansieringsordningen. Det vil i så fall gi millioner i ekstra inntekter.

FAKTA

NTNU SAMFUNNSFORSKNING AS gjennomfører forskning og utvikling - hovedsakelig innenfor de samfunnsvitenskapelige fagområder. NTNU Samfunnsforskning AS er heleid av Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Våre ca 100 medarbeidere gjennomfører forsknings- og utviklingsarbeid på oppdrag fra Norges forskningsråd, bedrifter og offentlig forvaltning samt både norske og internasjonale organisasjoner. Kilde: Nettsidene til NTNU Samfunnsforskning AS

NTNU Samfunnsforskning AS har stått ute i kulden siden opprettelsen i 2004. 51 randsoneinstitutter utgjør en eksklusiv klubb som årlig mottar støtte gjennom den såkalte basisfinansieringsordningen. Samfunnsforskning AS har sammen med Rokkansenteret i Bergen og Frischsenteret i Oslo gått glipp av millioner årlig.

Nå kan det se ut til at instituttene slipper inn i varmen. Forskningsrådets vedtak er et råd til Kunnskapsdepartementet om å inkludere NTNU Samfunnsforskning AS i den generelle finansieringsordningen for randsoneinstitutter. Departementet bestemmer selv om det vil følge rådet.

- Forferdelig lang tid
Randsoneinstituttet har forsøkt å påvirke prosessen gjennom både forskningsråd, departement og sentrale politikere over lengre tid.

- Dette har tatt forferdelig lang tid, men vi er selvsagt glade over å ha kommet et skritt videre. Nå håper jeg departementet følger opp vedtaket fra forskningsrådet. Det uttaler Bente Aina Ingebrigtsen, som er direktør for NTNU Samfunnsforskning AS.

FORNØYD: Direktør Bente Aina Ingebrigtsen kan sannsynligvis glede seg over litt mer økonomisk albuerom i årene fremover. Foto: Privat.

En konsekvens av å stå utenfor basisfinansieringsordningen er i følge Ingebrigtsen at instituttet ikke har hatt økonomisk handlefrihet til å ta de grepene som skal til for ytterligere faglig utvikling.

Hvor mye penger det er snakk om i årlig støtte, er ikke tallfestet, men Ingebrigtsen regnet i en tidligere sak i Universitetsavisa at det er snakk om flere millioner kroner. Det er opp til Kunnskapsdepartementet å bestemme størrelsen, om det velger å følge rådet fra NfR.

Bevilgning fra og med 2010
- Jeg har en klar forventning om at departementet følger rådet fra hovedstyret, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Blir forventningen oppfylt, ligger det an til bevilgning i forbindelse med budsjettproposisjonen til høsten, mener Hallén.

De ekstra inntektene vil i så fall slå inn fra og med 2010.

Av:Tor H. Monsen