- Dekaner sitter for lenge (2.3.09, 07:44)

- Det må være lett å skifte ut en dekan, sier instituttstyrer Hroar Klempe ved Psykologisk institutt, SVT-fakultetet.

For noen dager siden ble søkerlisten for prorektorer og dekaner gjort offentlig. Lista er kort, med en, to eller maks tre søkere til hver dekanstilling. Klempe er blant flere instituttledere som fortviler over situasjonen.

MANGE KONFLIKTER VED SVT: Faultetet er blitt et rent forvaltningsorgan, og det er på tide å skifte ut sittende dekan, mener Hroar Klempe. Arkivfoto: Tor H. Monsen/NTNU Info .

- At så få søkere melder seg har utvilsomt sammenheng med at mange av de sittende dekanene søker om fornyet engasjement. Dermed får vi ingen reell konkurranse om stillingene.

- Gjelder det også ditt eget fakultet?

- Helt klart. Det burde være lett å skifte ut en dekan. Men slik stillingsinnholdet har utviklet seg, er det nå blitt mye vanskeligere.

Klempe beskriver en endringsprosess hvor dekanen har gått fra å være fakultetets faglige ansikt utad til å bli en adm.dir. for en stadig voksende fakultetsforvaltning.

Seks år nok
- Vi har sett dette ganske klart ved vårt fakultet, hvor så mye av den administrative flyten i organisasjonen er avhengig av den personen som nå bekler stillingen. Dette er uheldig. Ikke minst fordi en dekan ikke bør sitte for lenge.

FAKTA

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Fakultetet, det er meg

- Hva er riktig lengde?

- Det ideelle er to perioder á tre år.

I dag er den generelle funksjonsperioden fire år. Åtte år er i lengste laget for så krevende stillinger, mener Klempe, som også snakker ut fra egen erfaring som instituttstyrer.

- Betyr det at du ønsker deg en ny dekan, til erstatning for Jan Morten Dyrstad?

- Ja, det er det nok også flere som gjør. Han har nå sittet, først i to valgte perioder á tre år, så en ansattperiode på fire. Det er over ti år, og det er for lenge. Nå søker han altså en ny fireårsperiode. Det burde han ikke hatt anledning til.

For stort et fakultet
Klempe er generelt kritisk til den plassen og posisjonen som fakultetsnivået har fått i dagens NTNU.

- Fakultetsadministrasjonen er et nivå vi må vurdere om vi behøver. I de senere årene er så mange fullmakter blitt delegert ned til fakultetet at det er blitt et rent forvaltningsorgan, sier Klempe.

Tall som ble presentert NTNUs styre nylig bekrefter Klempes inntrykk. Mens sentraladministrasjonen står på stedet hvil, fortsetter fakultetsadministrasjonene å vokse i perioden 2007-08. Flere oppgaver tillagt fakultetet var forklaringen som ble glitt.

Dette er en utvikling Klempe vil ha reversert.

- Fakultetet bør bli gjort transparent, slik at saker passerer gjennom dette nivået i stedet for å bli hengende der. Men det forutsetter at instituttene gjøres store og profesjonelle nok til å løse disse oppgavene og at sentraladministrasjonen overtar de sentrale oppgavene.

Klempe leder selv SVTs største institutt med over hundre ansatte. Samtidig er han kritisk til utviklingen, eller mangel på sådan, ved fakultetet.

Går i smått ved SVT
- Overalt ellers ved NTNU slås institutt sammen, mens her ved SVT har man en overvekt av små institutter. Ved SVT er det spesielt tydelig at det er på fakultetsnivå at forvaltningen skal foregå.

SVT har vært plaget av tilbakevendende konflikter av personalmessig art. Dette kan sees i sammenheng med den organisatoriske avstanden mellom fakultet og institutt. Fullmaktene til maktutøvelse ligger på fakultetsnivå, mens det er på instituttet at problemene må løses, poengterer Klempe.

Illojalitet bra
- I en intellektuell institusjon som et universitet er, vil det alltid herske et spenningsforhold mellom kritisk holdning og lojalitet, mellom å dra sammen og dra dit ens kritiske intellekt drar en. Et slikt system bør kunne akseptere den tilsynelatende illojaliteten, som i bunn og grunn dreier seg om en kritisk tenkning som går på tvers av herskende forestillinger.

En slik holdning trives ikke spesielt bra i en institusjon formet som en bedrift, med en administrerende direktør på toppen, sier Klempe.

- Tvert imot ligger utfordringen for universitetet i å skape en organisasjon som først og fremst tar hensyn til at den høyeste kompetansen befinner seg på gulvet og at det alltid vil være en organisasjon med altfor mange høvdinger og svært få indianere.

- Ligger det her en kritikk mot dekan Jan Morten Dyrstads lederstil?

- Lederstilen til Dyrstad har jeg ingen kommentarer til, sier Hroar Klempe.

Universitetsavisa har forelagt Klempes synspunkter for Jan Morten Dyrstad, men han ønsker ikke å ytre seg i denne saken.

Av Tore Oksholen