LESERBREV

Magnus Strøm Mellingsæter: Humboldt mot strømmen (2.3.09, 12:16)

Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter

Dette sitatet er blitt gjentatt til det kjedsommelige opp gjennom Studentersamfundets historie. Men dets innhold blir ikke mindre gyldig av den grunn.

Dannelse er et begrep som for noen assosieres med karakterer som Erasmus Montanus, mens andre kanskje forbinder det med raffinert høflighet til bruk i eleverte miljøer. En del studenter vil muligens forbinde det med ex.phil., med alt det medførte av frustrasjon. Men det eksisterer en mer konstruktiv definisjon av begrepet, som har fått en del oppmerksomhet den siste tiden: Dannelse er det som setter oss i stand til å operere selvstendig i det samfunnet vi lever i. Sentralt i denne definisjonen står selvstendig tenking og handling, empatiske evner, retoriske evner og sist, men ikke minst kunnskap. Dette er i siste instans en forutsetning for et velfungerende demokrati.

I den siste tiden har Aftenposten vært åsted for en debatt omkring struktur og innhold i høyere utdanning med vekt på dannelse. Bakgrunnen for dette var en innstilling fra Dannelsesutvalget, som oppfordret utdanningsinstitusjonene til å fokusere mer på dannelse. Bør ikke en utdanning være noe mer enn summen av de enkelte emner og fag?

Man kan alltids argumentere for at dannelse er noe som bør læres på et tidlig stadium i skolegangen, og at det primære ansvaret for dette bør ligge på grunn- og videregående skole og ikke på universitet og høyskole. Man kan også si at dannelse er en evne som tilegnes helt subjektivt gjennom hele livet, og at man dermed ikke kan sette noen tidsfrist for når en student bør ha oppnådd dannelse. Kanskje går det opp et lys i det tiende semestret, kanskje før, kanskje etter. Men uansett hvor ullent dette begrepet måtte synes å være, så finnes det muligheter for å tenne og vedlikeholde en gnist også underveis i en høyere utdanning. Og dette vil både studentene og utdanningsinstitusjonene være tjent med, skal man tro bedriftspresentasjonenes mantra om at det er hvordan du er som person som er utslagsgivende for om du får jobb eller ikke.

Det første spørsmålet er hvorvidt man kan innføre et formelt økt fokus på dannelse på et høyere utdanningsnivå. Problemet er at det er snakk om begreper, eller rettere sagt evner, som vanskelig lar seg måle: Jeg ville ha vanskelig for å anerkjenne troverdigheten av å ha en C i PERS2010 Personlig utvikling. NTNU har forsåvidt tatt et formelt ansvar ved å innføre faget Eksperter i Team for omtrent alle sine studenter. Dette er jo et fag som legger vekt på dannelse i form av tverrfaglighet og kommunikasjon. Utover dette ser dannelse ut til å utgjøre en utilsiktet bonus fra utdanningsinstitusjonenes side.

Man kommer ikke bort fra at slik det er i dag erverves en stor og uvurdelig del av en students dannelse først og fremst gjennom utenomfaglig aktivitet: Gjennom å være delaktig i Studentersamfundet, UKA, ISFiT, NTNUI, ulike studentråd, linjeforeninger, Studenttinget, Velferdstinget, m.m. får de som har lyst mulighet til å engasjere seg og utvikle seg som mennesker og samfunnsborgere. Dette høres kanskje svulstig ut, men man skal ikke kimse av det man lærer gjennom det frivillige engasjementet. Det at man kan ha det gøy underveis er på ingen måte noe hinder for den kunnskapen man kan tilegne seg, snarere tvert i mot.

Det er imidlertid viktig å huske at mange av disse institusjonene er studentdrevne. I tillegg til å tilføre dannelse i studenttilværelsen, bidrar de til å tiltrekke seg flere studenter til Trondheim, noe både utdanningsinstitusjonene og kommunen vet å utnytte i sin markedsføring.

Man kan selvfølgelig ikke vente at alle skal engasjere seg, men utdanningsinstitusjonene kan i større grad legge til rette for at flere kan engasjere seg og i større grad anerkjenne og formidle verdien av den innsatsen som legges ned og de personlige gevinstene som kommer ut av det.

Det jeg etterlyser er en tungtveiende anerkjennelse av studentfrivillighet fra NTNUs, HiSTs og det offentliges side, som går ut over rosende ord i blogger, festtaler og i markedsføring. Jeg ønsker også at denne anerkjennelsen skal komme flere frivillige til gode, ikke bare lederskikkelsene innenfor de enkelte frivillige organisasjoner.

Magnus Strøm Mellingsæter,
Styret ved Studentersamfundet i Trondhjem