MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

4 år max lånegrense i Sverige? (3.3.09, 07:46)

Den allmenne grensen for å få studielån i Sverige kan bli satt til maksimalt fire år. – Et håpløst forslag, sier Moa Neumann, leder for den svenske studentsammenslutningen.

Den saåkalte studiesociala kommiteen vil om kort tid legge fram forslag om å korte ned den allmenne retten til å få lån og stipend ned fra seks til 4 år. Det er Miljøpartiets Lage Rahm, som sier dette til Dagens Nyheter.

SFSs leder Moa Neuman er svært kritisk til forslaget om å stramme inn reglene for lån og stipend.
Komiteen skal overrekke sitt forslag til regjeringen den 30. mars, hvor man tar for seg universitet-s og høgskolestudenters kår generelt. Forslaget inneholder flere betydelige innskjerpinger i forhold til hva studentene kan tillate seg av ”slingring” i studeprogresjonen.

Om man følger et studieløp som varer lenger enn fire år, som for eksempel et psykologi- eller legestudium, må man, etter fire år, være ferdig med minimum tre års studier for å få lån/stipend for ytterligere to år.

- Dårlig!
Moa Neumann er leder for Sveriges förenade studentkårer (SFS). Forslaget er dårlig, og det vil ikke fungere, sier hun til Universitetsavisa.

- De som framfor alt vil bli rammet er de som ønsker å bytte studium underveis. Dersom man ombestemmer seg underveis vil man miste støtten. Det er tydelig at man ønsker å sende studentene gjennom utdanningsløpet så fort som mulig. Men det er en håpløs måte å behandle studenter på.

For mange tar det lang tid å komme seg gjennom utdanningen. I følge tall fra det svenske Høgskoleverket tar hele fire av fem studenter eksamen tilsvarende tre års studier først etter sju år. Komiteforslaget har til hensikt å ta tak i dette problemet.

Men Neuman har liten tro på at dette vil virke.

- Det vil ikke fungere – rett og slett fordi forslaget inneholder for mange unntak, mener hun, og viser til at det fins en rekke ulike studieløp med sine egne, spesifikke ordninger.

Neumann ser en mer grunnleggende trend bak forslaget.

- Det er en del i at oppvoksende svensker presses til å foreta avgjørende valg stadig tidligere. For eksempel må man gjøre endelige valg når det gjelder språkfag allerede som 11-åring. Dette er valg man ikke kan gjøre om på senere, sier Moa Neuman.

- Det er ubehagelig at staten forsøker å styre hva folk skal lese i et tvangssystem som dette. Om det er bedre gjennomstrømning man ønsker, bør man heller satse mer på studieveiledning og høynet stipendandel, slik at studentene slipper å jobbe så mye ved siden av.

- Korkad!
- Rektor ved Chalmers, Sven Engstrøm, følger opp den voksende kritikken mot forslaget med å karakterisere det som ”korkad” i et intervju med Teknik360.

- Jeg forstår ikke hva de tenker på. Her ved Chalmers tar for øvrig sivilingeniørutdanningen fem år, og ikke skjønner jeg hvordan de vil tilpasse dette forslaget.

Den klassiske ingeniørutdanningen tar tre år, men bare ti prosent av svenske høgskolestudenter greier å fullføre utdanningen på normert tid.

- Det er ikke rart. Dette er krevende utdanninger. Forslaget er korka, og studentene må få bruke den tid, mener Sven Engstrøm.

Av Tore Oksholen (tekst og foto)