Forskningshistorien vansmekter ved NTNU (4.3.09, 14:02)

Langt nede i en kjeller på Gløshaugen ligger vår nære forskningshistorie under plast. Roland Wittje vil ha den fram i lyset.

ROLAND WITTJE er ikke fornøyd med måten NTNU forvalter sin forskningshistorie.

Entusiastisk viser han oss rundt i skattkammeret, og viser fram den første analoge regnmaskinen som ble laget i Norge, noen av de tidligste radioapparatene, transformatorer til røntgenlaboratorier, projeksjonsapparater, et planimeter fra 1910, en trådløs telegraf og særtrykk fra instituttets egne publikasjoner

- Vi har lagerrom på lagerrom med ting, så må vi ta en avgjørelse om hva vi skal ta vare på, sier Wittje.

Etter å ha jobbet med å ta vare på teknologihistorien ved Institutt for fysikk i en årrekke, gikk han inn i en stilling ved Universitetet i Regensburg. Nå er han en snartur tilbake i Trondheim for å besøke sin kjære samling, som han mener blir stemoderlig behandlet av NTNU.

- Institutt for fysikk har alltid støttet meg og vist stor interesse, men de mangler kunnskap og ressurser til å videreutvikle samlingen.

Uoffisiell samling
- Dette finnes ikke offentlig ved NTNU. Institutt for fysikk har bestemt seg for å bruke et lagerrom på dette, men hvis de finner ut at de ikke har ressurser til det, vil det forsvinne. Mange andre institutt at også sine samlinger. Delvis er de flinke til å ta vare på ting og stille ut, men det varierer mye.

RYDDEJOBB:Slik ser det ut på lageret hvor de verdifulle instrumentene oppbevares.

Han mener det er nødvendig å sette dette arbeidet inn i et overordnet system. Det er ikke nødvendigvis snakk om å samle på ethvert reagensrør.

- Man kan si at vi ikke kan ta vare på alt og gjøre alt til et museum. Men man må ha en vurdering og for eksempel si at dette kan vi ikke ta vare på, men dokumentere på annet vis. Da må vi se på nasjonale og internasjonale samlinger og vurdere hvor spesielt er det egentlig det jeg har.

Noe helt spesielt de har, er nazistenes kodemaskin Enigma.

- Etter krigen overtok vi mye materiale fra Dora. Jeg har ikke helt sikker dokumentasjon på det, men jeg tror det er der vi har fått den fra.

Ingen sentral strategi
Da Universitetsavisa snakket med Roland Wittje for to år siden, sa han at universitetsledelsen viste liten interesse for arbeidet med å ivareta Gløshaugens forskningshistorie. NTNU har fortsatt ikke utarbeidet en overordnet strategi for dette.

- Nei, det har ikke kommet. Det er mange som er interessert i dette, men det foregår litt tilfeldig etter hvor det finnes noen som er interessert. Når jeg dro var det for eksempel ingen som kunne videreføre arbeidet jeg har gjort med å bygge opp samlingen. Instituttene kan ikke ansette folk til å gjøre det, det må være et overordnet ansvar ved NTNU.

KLENODIUM:En av de tidligste radioene i Norge er blant skattene.

Ønsker ledelsen å satse?
Roland Wittje ser for seg Vitenskapsmuseet kan gjøre denne jobben. Museumsdirektør Axel Christophersen er enig.

- Vitenskapsmuseet har tilbudt seg å sette seg i føresete for dette arbeidet, men ikke fått tilbakemelding fra NTNU-ledelsen.

- Hva trengs for å få i gang et slikt prosjekt?

- Vitenskapsmuseet har kompetansen og infrastrukturen, men vi mangler ressurser. Vi ønsker oss en stilling med ansvar for de universitetshistoriske samlinger, så skal vi klare resten. Men først og fremst ønsker vi at NTNU-ledelsen sier at dette er noe vi ønsker å satse på.

Av: Thomas Wold ( tekst og foto)