LESERBREV

Vegard Austmo: Hva er ledelse av NTNU? (4.3.09, 14:11)

Jeg vil gi ros for at Universitetsavisa har satt fokus på hvilke ledere NTNU skal ha. Dette er en debatt jeg har engasjert meg i siden jeg startet som studentpolitiker. Debatten er ikke ny, og debatten er fortsatt en kamp mellom ulike måter å tilnærme seg akademisk ledelse. Den siste store runden hadde vi også for fire år siden. Jeg mente den gang som nå at NTNU ville hatt godt av litt mindre intern rekruttering av ledere. Rektor har for mange vært en god rektor. Samlokaliseringen har stoppet opp, forskningsseksjonen er styrket, andelen eksternfinansiert forskning har økt, og NTNU har vunnet kampen om de beste hodene. Når så dette er skrevet så mener jeg at Styret ikke gjorde sin del av jobben med å aktivt innhente andre søkere. Søkergrunnlaget var rett og slett for tynt til at man kan hevde at man ønsket reel konkurranse. Dersom Styret hadde ønsket dette så hadde man startet tidligere og gått ut bredere med ønsket om å finne det beste hodet. Dette hodet finnes nødvendigvis ikke i Trondheim, eller har sin fagbakgrunn herfra. Paradokset i dette er at NTNU gjerne reiser verden rundt for å finne den beste studenten eller stipendiaten, mens når ledere skal finnes så klarer man knapt å se opp trappen, eller gud forby, en annen Campus. Dette problemet forplanter seg også over i andre stillinger ved NTNU. Det kreves som regel erfaring fra eget fagmiljø når et institutt eller fakultet skal ansette en person, selv om stillingen som sådan ikke verken innebærer forskning eller undervisning. NTNU ønsker å være tverrfaglig, men i praksis så oppfatter jeg at NTNU dyrker en kultur som ikke er bærekraftig, innavl som det heter på mitt bondespråk.

Dekanstillinglisten er med på å underbygge mine innledende betraktinger. Jeg har samarbeidet meget godt med de aller fleste, og det er ingen tvil om at NTNU har mange meget dyktige dekaner. Spørsmålet blir igjen i forhold til søkerprosessen, og om Styret har gjort en god nok jobb med å finne de beste kandidatene. Det er utvilsomt et poeng at dersom så mange av dagens ledere fortsetter så vil man få et betydelig kontinuitetsproblem om fire når rektor og de fleste dekanene ut fra regelverket må skiftes ut. Det mangler dermed en plan for hva man vil med NTNUs lederskap. Løsningen ligger ikke i en ny utlysning, men jeg ville heller vurdert å se søknadene til prorektor og dekaner under ett. Jeg er sikker på at flere dekaner kan gjøre en like god jobb utenfor sitt eget fakultet. På det viset får man tilført nytt blod, og nye ledere medfører endringer. Endringer som jeg mener er et gode i seg selv fordi det motvirker stagnasjon og ensretting.

Et annet poeng som fortjener en kommentar er maset om at byråkratiet ved NTNU er alt for stort. Faktum er at NTNU er blant de mest effektive universitetene i Norge. Vi har, heldigvis; et byråkrati som har gjort NTNU enklere å lede. Det er i det hele tatt få merknader fra nasjonale myndigheter når NTNU blir kontrollert. Når det gjelder byråkratiet på fakultetsnivået, så er de styrket nettopp for å unngå at vitenskaplige ansatte skal gjøre den jobben. Dersom kritikken av byråkratiet skal ha noe substans så må man være ærlig nok å si hvilke funksjoner man ikke ønsker.. Er det stillingsutlysninger og personalavdelingens saker instituttene vil overta, eller er det økonomifunksjonen?, og er man sikker på at veilederen på instituttene har bred nok kompetanse når det kommer en villfaren student? Jeg mener ikke at alt er perfekt. Jeg har tidligere påpekt at kompetansesammensetningen er feil ved deler av NTNU. Man kan finne andre former for samarbeid, og man kanskje våge mer også innen for administrasjonen. Men det hviler et ansvar på kritikeren dersom kritikken skal tas seriøst. Igjen handler dette om ledelse, og om å komme frem med alternative løsninger..

Bakgrunnen for mitt ønske om større innslag av eksterne leder er at jeg mener at akademia ikke er noe mer særegent enn andre institusjoner med stolte tradisjoner. Akademia trenger de beste lederne, og de beste hodene finnes nødvendigvis ikke ved NTNU. I det hele tatt så er det et problem at Norge ikke har klart å etablere en kultur for lederskap innenfor akademia. Det er for meg i det hele tatt rart at et innovasjonssamfunn som NTNU faktisk er, er så redde for forandringer. Den beste forskningen er jo den som er med på å forandre et tidligere opplagt syn. Det er jo det som er akademias rolle i samfunnet, men hvorfor er da akademia så selv redde for det som smaker nytt av. Samlokalisering er skummelt, kvalitetsreformen er skikkelig skummelt og profesjonelle ledere trenger NTNU definitivt ikke. Akademia må ta innover seg at antall studenter og ansatte kommer til å øke, og de aller fleste forandringene innenfor norsk høyere utdanning handler om å tilpasse seg at stadig flere vel ger å ta høyere utdannelse. Da må akademia med NTNU finne nye løsninger, skal denne løsningen bli best mulig for NTNU så må NTNU godta at forandringer skjer. Dette kreves at de beste lederne ansettes. Rett og slett fordi norsk akademia ikke har noen tradisjon for lederutvikling. Ved en ansettelse så får man en større kvalitetssikring av personene, og man sikrer seg mot at personer velges mot sin egen vilje. Håper er at NTNU kan skape en kultur for at endringer er nødvendige. Derfor bør NTNU aktivt gå ut, både til offentlig sektor og næringslivet med at vi snart skal ansette en hel rekke med ledere. Jeg er sikker på at disse lederne vil lytte til sine ansatte (og studenter). Det er dette som kalles lederskap Det er det NTNU har sagt nei til med sitt vedtak om raritetene knyttet til styring og ledelse. Det signalet Styret ga i sin behandling av ledelse ved NTNU var ønske om fire nye år med omkamp. Det er det siste NTNU trenger i målet om å bli internasjonalt fremragende.

Vegard Austmo
X-studentpolitiker NTNU