Satsingsområdene inn i ny femårsperiode (10.3.09, 07:53)

De tematiske satsingsområdene har nettopp gått inn i en ny femårs prosjektperiode – deriblant området Globalisering. Det er et år siden NTNUs spydspisser ble evaluert. Er rådene blitt fulgt opp?

Dekan Kathrine Skretting (t.v.) og koordinator Chamila Attanapola. Foto: Tor H. Monsen

Evalueringen – foretatt av internasjonale eksperter på blant annet tverrfaglig samarbeid – la fram sin rapport i februar i fjor. Panelet pekte på et sett av konkrete forbedringsområder. Dedikerte stillinger, egen leder, mer penger og organisert direkte under rektor var blant forslagene til forbedringer.

I august i fjor bestemte styret seg for å videreføre ordningen med tematiske områder - med forutsetninger om at i alle fall noen av rådene fra ekspertpanelet ble fulgt opp.

Når har områdene tatt fatt på en ny periode. Globalisering ble for noen år siden NTNUs sjette og foreløpig siste tverrfaglige spydspiss.

- Mer trøkk og mer tid for hver enkelt forsker, flere globaliseringsforskere som danner en kjerne av ressurser innenfor området og mer innsatsmidler. Det sier dekan og leder av Globalisering, professor Kathrine Skretting, om sin ønskeliste.

FAKTA

MARIN OG MARITIM FORSKNING: - Den nye modeller er etter vårt ønske. Mer ansvarlighet i organiseringen, sier leder professor Yngvar Olsen. - Tverrvitenskapelig er det ting å løse. Vi må inn i hverandres fakulteters langtidsplanlegging. Spesielt må vi se på hvordan vi rekrutterer til nye forskerstillinger. Styret vårt skal være konsultativt, med en sammensetning av folk fra næringsliv, forskning og politikk, sier Olsen. ENERGI OG PETROLEUM – RESSURSER OG MILJØ: - Det er for tidlig å si for mye om den nye femårsperioden ennå. Endringene som ligger i styrking av ledelsen er i hvert fall veldig positivt. Vi er rimelig fornøyd med den ekstra halve millionen. Vi har styrket vår egen organisasjon med en nestleder, sier (fortsatt) leder av satsingsområdet, professor Arne Bredesen.

Babyskritt økonomisk
En av de viktigste påpekningene panelet la fram gjaldt et stort gap mellom de strategiske målsettingene for satsingsområdene, samt manglende resurser avsatt for å nå disse målene.

Økningen i budsjettet for den nye perioden var nok ikke i den størrelsesorden panelet hadde forutsatt. Det opprinnelige budsjettet var på to millioner. For 2009 kan hvert område vente seg 500 000 ferske kroner i året.

Nyopprettet daglig leder
Mesteparten av den ekstra halve millionen vil gå til å dekke en femtiprosents stilling som ny daglig leder. Dette er et annet tiltak for å styrke den operasjonelle og det oppfølgende arbeidet innenfor nettverket av forskere som utgjør det tematiske området.

- Dette vil gi økt trykk på det viktige søknadsarbeidet mot blant andre Norges forskningsråd og mot EUs rammeprogrammer, sier koordinator Chamila Attanapola.

Støtte til søknadsskriving
Innenfor Globalisering går kun rundt ti prosent av søknadene igjennom, i følge professor Kathrine Skretting.

- Hver gang det skjer, slår vi hjul av pur glede, sier Skretting.

Derfor er rådgiving overfor mer eller mindre søknadsskolerte, men overbelastede, forskere et must for Globalisering.

Daglig leder rekrutteres internt ved NTNU. Femtiprosentstillingen blir delt mellom instituttet hvor kandidaten i dag arbeider – og posisjonen som daglig leder.

Kombinasjonen dekan/tematisk leder var et forsøk på å forplikte satsingsområdene ved å henge ansvaret høyt opp i linjen. Dobbeltrollen har imidlertid vist seg å bli vel ambisiøs.

En daglig leder frikjøpt fra instituttet skal kunne frigjøre dekanen fra dag til dag-ansvaret, forteller Skretting.

Ingen egne forskere
Det internasjonale panelet av evaluerere så utfordringen ved at forskerne, som faktisk skal oppnå satsingsområdenes målsettinger, selv ikke ”tilhører” det tematiske område, men har sin primære tilhørighet og lojalitet til instituttet eller faggruppen.

Panelet lanserte derfor en radikal idé: Hvorfor kan ikke halvparten av alle nyansatte forskere dedikeres satsingsområdet? Her kunne man sette sammen virkelig tverrfaglige team. Dette ble for radikalt, og er ikke tatt opp av NTNU i oppfølgingen av evalueringen.

- Tverrfaglighet er noe vi kontinuerlig snakker om. Utfordringen i satsingsområdet er at det favner veldig bredt i form av fagfelt og forskere, samtidig som det er en forventning om at vi skal spisse forskningen. Noen områder har vi lyktes godt med. Blant annet har vi fått med oss arkitekter innenfor forskning på gjenoppbygging og migrasjon. Vi har også samarbeid med medisinere. Innenfor ”Corporate social responsibility” har vi et godt samarbeid mellom flere ulike miljøer, forteller Skretting.

Kina-fokus
I år planlegger Globalisering et Kina-fokus hvor de inviterer fagmiljøene til å initiere prosjekter. Globalisering kan bidra med såkornmidler for å få prosjektene finansiert og tilrettelegge for å bygge nettverk.

- Såkornmidlene til for eksempel søknadsskriving er små investeringer, men som kan gi store avkastninger. Midler til å dekke seminarer, reiser og lignende skal bidra til å koble forskere som gi en faglig gevinst på sikt, sier Attanapola.

Strengere krav til rapportering
Blant annet har det vært viktig å styrke linjeansvaret for å gjøre forskerne bevisst på satsingsområdene. Hvert område har hatt et styre, som i varierende grad har fungert som et overordnet styrings- og rapporteringsorgan.

Styret for Globalisering blir fra nå av et rådgivende organ. Rektoratet skal fremover ha jevnlige styringsdialogmøter spesielt for satsingsområdenes ledere. Rapporteringen vil bli skjerpet, ifølge Skretting.

TIDLIGERE SAKER: