VALG 2009
42 institutter vil ha uravstemning (11.3.09, 07:57)

Å dømme etter interessen for uravstemninger om instituttledelse, er styrets såkalte normalordning i ferd med å bli ”unormalordningen”. – En komedie, mener Forskerforbundet.

De syv fakultetene har nå sendt inn oversikter om hvilke institutter som ønsker uravstemning om alternativer til normalordningen som styret ved NTNU nylig vedtok. Den stipulerer at det skal være valgt instituttleder/nestleder og et instituttstyre.

Styrevedtaket åpner imidlertid for uravstemninger om minst 10 prosent av den fast ansatte vitenskapelige staben ønsker det.

Unormalordningen?
Tallene viser at 42 institutter av totalt 53 ønsker å votere over et eller flere alternativer til normalordningen. 16 institutter vil stemme over om det skal gå for tilsatt instituttleder, mens 40 vil votere over en form for instituttråd eller annen alternativ medvirkningsordning.

En uravstemning kan ende med at instituttene likevel gir flertall for normalordningen, men det store interessen for å vurdere andre styringssystemer kan indikere at styrets intensjon om hovedmodellen undergraves.

Styret – frontet av de ansattes representanter – drev gjennom valgt ledelse ved instituttene som en motvekt mot enhetlig, tilsatt ledelse på rektor- og dekannivå.

- UNDERGRAVER STYREVEDTAKET: Det mener leder av Forskerforbundet ved NTNU – Svein Kristiansen. Arkivfoto: Arne Asphjell/NTNU Info.

Toppstyrt prosess?
Som arbeidstakerorganisasjon har Forskerforbundet vært for mest mulig medbestemmelse for ansatte i ledelsesspørsmål. En rekke vitenskapelige ansatte har uttrykt misnøye med deres grad av representasjon i instituttstyrene (maks tre av åtte personer.).

Er dette et uttrykk for et grasrotopprør?

- Det er en vits i å kalle dette et grasrotopprør, all den tid det er dekanene som har stelt i stand dette. Det var bare sukk og stønn å høre blant dekanene når ansatt ledelse ble debattert, sier professor Svein Kristiansen, leder av Forskerforbundet ved NTNU.

Hvor plasserer dette styrevedtaket og normalordningen?

- Dette er langt på vei en hån av styrevedtaket. Rektors retorikk om medbestemmelse er delvis pulverisert. Antakelig synes rektor dette er helt greit, også.

Har ikke de ansatte seg selv å takke for manglende engasjement og deltakelse i prosessen?

- Mange har nok ikke vært flinke til å engasjere seg. Forskerforbundet burde kanskje gjort mer i forkant. Dette er som da spørsmålet om enhetlig ledelse sentralt kom opp. Man våknet først da saken i realiteten var avgjort. Det er en komedie hele greia, avslutter Kristiansen.

Rådgivende valg
Alternative medvirkningsordninger annet enn instituttråd inkluderer ulike former for rådsorgan, utvidede ledergrupper eller andre møter hvor alle ansattegrupper er representert.

Formelt er det instituttleder og dekan som har siste ord om det skal iverksettes uravstemning. Teoretisk kan de nekte, men så langt Universitetsavisa erfarer, har ingen lederduo benyttet seg av denne muligheten.

Resultatet fra uravstemningene skal vurderes av fakultetsrådene for endelig godkjenning. Her er det fakultetet som har det avgjørende ordet.

Det skal imidlertid mye til for at disse overordnede organene vil overprøve grasrotens valg.

Av:Tor H. Monsen

Forsidefoto: iStockphoto.