VALG 2009
Lorentzen: - Ikke velg bort reell innflytelse (12.3.09, 07:57)

NTNU kan ende opp med en salat av ulike ledelsesordninger på instituttene. Medlem av universitetsstyret, Svein Lorentzen, gikk i bresjen for normalordningen. Han advarer ansatte mot å umyndiggjøre seg selv.

Svein Lorentzen under NTNUs forrige styremøte da instituttenes framtidige styringsform ble besluttet (foto Tore Oksholen).

Medlem for den fast vitenskapelige staben i universitetsstyret Svein Lorentzen var en av arkitektene bak normalordningen med valgt leder på instituttene. I og med at 42 av 53 institutter nå går for uravstemning om andre typer organisering av ledelse, står normalordningen i fare for å bli ”unormalordningen”.

Lorentzen er ikke bekymret foreløpig: - Uravstemninger i seg selv undergraver ikke styrevedtaket. Uravstemninger kan sees på som et virkemiddel for å få fram engasjementet i universitetsbefolkningen.

Reell versus rådgivende makt
Men Lorentzen advarer mot hva man eventuelt velger bort: Et instituttstyre med reell makt. Her er det to forhold man må ta i betraktning, mener Lorentzen:

- Gjennom normalordningen har ansatte ved instituttene fått styrer som sikrer ansattes reelle medbestemmelse gjennom styrer som har makt til å holde instituttlederen i ørene. Det vil være svært synd om man velger bort denne ordningen, sier Lorentzen.

Alternativet, mener professoren, er å strippe seg selv for innflytelse. Alternativene til styrene er organ med kun rådgivende mandat. Instituttene er uansett gitt frihet til å supplere styreordningen med andre former for medinnflytelse. Er for eksempel vitenskapelige ansatte ikke fornøyd med representasjonen de får i styret, slik det er formulert i mandatet (tre av åtte medlemmer), er det en mulighet i å utprøve alternativer ved å opprette supplerende råd med en annen sammensetning enn styret, mener Lorentzen.

Ny vurdering i styret
Hvis et flertall av instituttene skulle ønske en annen medvirkningsordning, går Lorentzen ut fra at rektor tar saken tilbake til styret. Styret vil da se på saken på nytt. Lorentzen vil ikke spekulere i hva styret i så fall vil gjøre.

Rektor: - Vil ikke underkjenne
Om et flertall av instituttene velger alternativet fremfor normalen, får rektor et dilemma, slik Lorentzen ser det.

Rektors oppgave er å effektuere styrets vedtak om normalordningen. Men Digernes har på den annen side forpliktet seg, gjennom egne uttalelser, til å ivareta og styrke ansattes medbestemmelse.

Torbjørn Digernes selv vil ikke spekulere i hvilket utfall uravstemningene gir.

- Jeg vil i alle fall gå tilbake til styret og informere om en eventuell ny situasjon.

Uravstemningene er kun rådgivende. Blir resultatet en styringssalat med for mange ingredienser kan rektor overprøve instituttene. Det er imidlertid ikke aktuelt, sier Digernes:

- Organisasjonen har blitt gitt friheten til å velge selv hvilken form for medbestemmelsen den ønsker. Det må vi respektere. Det er ikke aktuelt å underkjenne valgresultatene, sier Digernes.

Dekanenes rolle
Forskerforbundets leder Svein Kristiansen var krass i sine formuleringer da han pekte på ledelsen ved fakultetene som initiativtakerne til uravstemningene. Når det gjelder en eventuell undergraving av styrets vedtak styrt fra toppen av folk som ikke er begeistret for normalordningen, sier Lorentzen:

- Det er trist hvis dette medfører riktighet, men jeg har ingen holdepunkter for å påstå noe til eller fra.

Svar på Rokkanrapporten
Rokkanrapporten påpekte et opplevd underskudd på medbestemmelse blant ansatte ved NTNU. Normalordningen er et forsøk på å adressere dette underskuddet.

Lorentzen utelukker ikke at antallet uravstemninger kan tyde på at styret kunne ha sondert terrenget bedre i forkant for å finne en modell som universitetsbefolkningen mener dekker dette underskuddet.

Av:Tor H. Monsen