VALG 2009
Lite rettferdig valgordning (3.3.09, 11:29)

VALG 2009: Når NTNU skal velge instituttledere teller den store gruppen av midlertidig vitenskapelige ansattes stemme en tidel av totalen. – Urettferdig, mener både DION og dekanen ved DMF.

STYREMØTET I FEBRUAR diskuterte valgreglementet for skal gjelde for alle de forestående valgene ved NTNU denne vinteren og våren. At den største stillingsgruppen har minst innflytelse ved instituttvalgene, reagerte ingen av styremedlemmene på. Lise Lyngsnes Randeberg (fremst)og Svein Lorentzen. Foto: Tor H. Monsen

I forrige uke banket NTNU-styret gjennom nytt valgreglement. Langt bak i valgreglementet finnes en bestemmelse som setter ulik verdi på stemmene i valg på instituttleder og nestleder. Din stemme vektes - avhengig av hvilke av fire kategorier du er stemmeberettiget for (se faktaboks).

Ordningen er ment å sikre universitetsdemokratiet og ansattes medbestemmelse. Men valgordningen er ikke særlig demokratisk.

Teller kun ti prosent av totalen
Etter at stemmene er avgitt, telles de opp etter gruppetilhørighet. Fast vitenskapelige ansattes valg av kandidater teller 50 prosent. De midlertidig vitenskapelige ansatte teller kun ti prosent, mens studentene teller 20, og teknisk-administrativt personell de resterende 20 prosentene.

FAKTA

GJENNOMFØRING AV VALG PÅ INSTITUTTLEDER OG NESTLEDER - Vekting: fast ansatte i undervisnings- og forskerstilling 50 % midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling 10 % tekniske og administrativt ansatte 20 % studenter 20 % Kilde: Valgreglementet – styresak 8/09

Klart størst gruppe
Dette til tross for at midlertidig vitenskapelig ansatte er en langt større gruppe enn tilsvarende faste ved universitetet. Ifølge tall fra Database for høyere utdanning teller midlertidige i ”undervisnings-, forsknings-, og formidlingsstillinger” 1621 ansatte. Tilsvarende faste er 1064. Dette reagerer DION på.

- Urettferdig
- Midlertidig vitenskapelig ansatte står for svært mye av kjernevirksomheten, i form av hva som produseres av publisering, undervisning og formidling. Likevel opplever jeg at vi i liten grad høres ved NTNU, sier Jan Frode Hatlen, leder av DION – interesseorganisasjonen for stipendiater og postdoktorer.

- Dette er urettferdig, særlig sett på bakgrunn at vi sannsynligvis er den største arbeidstakergruppen på bruket. Vi vektes mindre enn studentene. Kanskje det hadde vært en fordel om stipendiater hadde vært regnet som studenter, og ikke ansatte, sier Hatlen.

DION er i følge Hatlen ikke vært en del av høringsprosessen rundt det nye valgreglementet, som har innbefattet alle fakultetene, arbeidstakerorganisasjonene og dekanmøtet.

JAN FRODE HATLEN: - Urettferdig ordning. Foto: HF/NTNU.

Uten styrediskusjon
Saken om valgreglementet gikk gjennom siste styremøte i februar uten diskusjon på dette punktet. Lise Lyngsnes Randeberg er innvalgt som representant for de midlertidig vitenskapelige ansatte.

- Dette er en problemstilling jeg ikke hadde tenkt over. Det viktigste for meg er midlertidiges representasjon i de forskjellige styrene [her stemmer midlertidige inn egne representanter, og er dermed ikke innbefattet av denne problemstillingen. Journ.anm.]. Dette er kanskje noe som burde vært tatt opp i styremøtet. Toget har gått for denne gang, men dette bør vi se på ved neste runde, sier hun.

SKAL DET FØRST VÆRE DEMOKRATI, bør en stemme telle en stemme, mener tilhengeren av tilsatte instituttledere - dekan Stig Arild Slørdahl. Foto: DMF/privat.

En mann, en stemme
En ansatt er en ansatt og en stemme bør telle en stemme, mener dekan Stig Slørdahl ved DMF.

Ved DMF er det flere midlertidig vitenskapelige ansatte enn tilsvarende fast ansatte. På bloggen sin på forskning.no sammenligner han ordningen ved universitetet med den gamle klasse- og kjønnsdiskriminerende valgordningene i det gamle bondesamfunnet i Norge. Det er denne vektingen universitetene driver i dag, mener han.

”Som leder for alle ansatte [ved fakultetet] føles dette urettferdig”, skriver Slørdahl.

Slørdahl har markert seg som åpen tilhenger av tilsatte instituttledere. Er denne kritikken et forsøk på å diskreditere valgordningen ved instituttene til fordel for ansatte ledere?

- Nei, det er vektingsystemet jeg ikke kan forsvare på et prinsipielt politisk grunnlag, sier han til Universitetsavisa.

Studenters 20 prosent vekting holder han utenfor denne problemstillingen. Ikke er de ansatt, og ved lik vekting ville deres andel av stemmene ha kontrollert ethvert valg.

Ikke gammelt gods
Dagens valgordning er ikke en overlevning fra det gamle professorveldet, da midlertidige ansettelser var langt mindre utbredt. På siste styremøte i februar fikk valgreglementet en mindre oppussing terminologisk for å passe til dagens ledelsesmodell. Men valgreglementet i sin hovedform ble vedtatt så sent som i 2005 – da under Eivind Hiis Hauge som valgt rektor og leder av NTNU-styret.

Før 2005 stemte de midlertidig vitenskapelig ansatte sammen med de faste – med en vekting på 56 prosent. Endinger i Universitets- og høyskoleloven påla institusjonene å ha en egen kategori for midlertidige hvis deres andel av forskerstaben var minst 25 prosent. Utover denne generelle regelen, er det opp til Styret ved institusjonen å fastsette vektningen mellom gruppene. NTNU-styret fra 2005 bestemte at midlertidige forskere og undervisere skulle vektes ti prosent, mens de fastes andel ble redusert til 50 prosent.

Valget på instituttledere finner sted i uke 20.

Valg 2009

Forsidefoto: Røed/Wikipedia
Av:Tor H. Monsen