 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
KOMMENTAR: Du burde kanskje latt være. Av frykt for å påvirke valget, er denne kommentaren med overlegg skrevet i etterkant av begivenhetene. Her kommer nemlig et tips om hvordan man best får inn sine kandidater i styret.
2005-valget på det nå utgående styret avslørte et demokratisk paradoks innebygget i valgordningen: Campus Gløshaugen fikk ingen av sine kandidater valgt inn i styret blant gruppen fast vitenskapelige ansatte. Hva skjedde? Gløshaugen var for demokratisk aktive. Gløs-ansatte var for flinke til å foreslå kandidater. Resultatet var at teknologene spredte sine stemmer på for mange alternativer, mens Dragvoll-velgerne konsentrerte stemmene sine om noen få. Velgere har en tendens til å stemme på sine egne. I universitetssammenheng, som ellers, stemmer man gjerne på en man kjenner, en som har samme bakgrunn eller kommer fra samme sted som en selv. I 2005 raste det inn med navn på foreslåtte kandidater. Totalt forelå det ved fristens utløp hele 47 navn på de fem ansatteplassene. Blant gruppen fast vitenskapelige ansatte (tre plasser) forelå det totalt 25 navn. Syv fra Dragvoll-fakultetene, mens det var hele 15 å stemme på blant Gløshaugen-miljøene. Resultatet ble at Dragvoll fikk to av de tre plassene for denne gruppen, mens Øya/Det medisinske fakultetet fikk den siste. Ingen til hovedprofilen. Uten å si det med rene ord, er det dette blant andre Bjarne Foss adresserte i en nylig sak i Universitetsavisa. Fra et maktpolitisk, Gløs-sentrert perspektiv burde teknologene begrenset sin demokratiske iver, og tenkt mer oligarkisk. Igjen, rent maktpolitisk, bør fakultetene bli enige om et fåtall kandidater. Likeledes, innlede en eller annet form for interfakultært valgsamarbeid. Etter det Universitetsavisa erfarer, avstår fakultetene formelt fra denne type alliansebygging. Uansett kommer mange av initiativene fra enkeltpersoner eller små grupper av personer, og det er ingenting som hindrer folk i å lesse på med navn, uansett. Terskelen for nominasjon er lav: Tre underskrifter er alt som trengs. Men er det så viktig hvilket fakultet eller campus styremedlemmene kommer fra? Som i alle profesjonelle styrer sitter medlemmene der som enkeltpersoner: Ikke i kraft av å representere særinteresser, men med hele foretakets beste interesse som rettesnor. Valgmøter avslører kandidater med for sterke gruppetilhørigheter, og framhever personene med det overordnede blikket for hele organisasjonen. Kan en Dragvoll-representant skjøtte hovedprofilens interesser like godt som en teknolog fra Gløs? Kan en ingeniørprofessor framheve breddefagene med samme entusiasme som en Dragvoll-forsker? Langt fra alle vil umiddelbart svare bekreftende på begge spørsmålene. Men sikkert på et av dem - avhengig av, nettopp, tilhørighet. --------------------- AD NOTAM: Årets styrevalg lider visstnok under det motsatte problemet i forhold til 2005-valget: Altfor få kandidater. Vi skriver ”visstnok”, ettersom vi ikke vet: Valgstyret har bestemt at antall navn skal hemmeligholdes inntil klokken tolv fredag. For å sikre det demokratiske prinsippet om hemmelige valg? | ||
