Bløtkake til Kjemisk prosessteknologi (17.3.09, 07:24)

Sigurd Skogestad (bildet) ved Institutt for kjemisk prosessteknologi kan dytte ut gammelt vitenskapelig utstyr. Fagmiljøet har vært usedvanlig heldig med forskning og finansiering, mener internasjonale eksperter.

KONG OLAVS PAPIRMASKIN: Denne papirmaskinen er fra 1965 og ble innviet av selveste kong Olav. Nå skal den ut for å gjøre plass til EU-finansiert CO2-lab. Foto: Tor H. Monsen.

Institutt for kjemisk prosessteknologi kan hente fram champagnen i disse dager. Et internasjonalt panel har konkludert med at fagmiljøene på instituttet er i forskningsfronten, og slik som verden ser ut i dag, har alle muligheter til ytterligere faglig framgang.

Hvis det virker, ikke fiks det
Evalueringsrapporten – som ble offentliggjort sist fredag – går til det uvanlige skritt å ikke anbefale noen som helst tiltak hva gjelder forskningsdriften.

”Overall, the Committee was very favourably impressed by the research in this department, and further believes that the close interactions with SINTEF and other research entities are highly beneficial. The Committee can therefore make no major general recommendations for changes, other than that the Committee is in favour of maintaining current directions and plans.”

Forskningsfelt i tiden – nano og CO2
Sigurd Skogestad er instituttleder på flyttefot. Kjemibygg fire – som instituttet er i ferd med å forlate – skal utstyres med ny CO2-lab. CO2-fangst og -rensing er et av områdene Kjemisk prosessteknologi har valgt å satse på.

Her ligger en av de underliggende forutsetningene for de gode resultatene – strategisk planlegging på utvalgte forskningsfelt, forteller Skogestad. Nanoteknologi, sammen med CO2-rensing, har plassert instituttet i en svært så grei posisjon overfor de store finansieringskildene. Dette har gitt midler til en masse nytt vitenskapelig utstyr, noe som igjen gjør faggruppene enda bedre stilt for nye prosjektsøknader.

Suksess avler ofte mer suksess. Nylig ble NTNU og Sintef tildelt førersetet i en EU-infrastruktur for ti land innenfor CO2-forskning med 81 millioner Euro til innkjøp av utstyr.

Den viktige rekrutteringen
Mange fagmiljø er for tiden i en sårbar situasjon, rekrutteringsmessig. Viktig kompetanse drar på årene, og er snart moden for utskifting til nyere modeller. Kjemisk prosessteknologi har hatt en heldig hånd på dette, mener evalueringen.

- Vi har vært aktiv på markedet og rekruttert de rette folkene med bakgrunn i våre langsiktige, strategiske preferanser, sier Skogestad.

Generelt blir fremdeles for mange rekruttert fra egne fakultetsrekker, mener rapporten.

- Akademisk innavl kan bli et problem blant annet fordi NTNU er det eneste teknologiske universitetet i landet. I andre land er det uaktuelt å hyre folk som har både utdanning og rekrutteringsstillinger fra egen institusjon. I Norge er det vanskelig å unngå. Vi har en blanding av folk innenfra og utenfra. Undervisningssiden kan være et problem med eksterne, de kjenner ikke fagene våre, sier Skogestad.

Publiserer mye, men lavt
Kvantitativt er det publisering og sitering som gjelder. Kjemisk prosessteknologi kommer også her langt inn på plusskalaen. Flere av faggruppene er i internasjonal toppklasse, instituttet som helhet har 50 prosent høyere siteringsfaktor enn gjennomsnittet for fagområdet. Det totale antallet publiseringer har økt betydelig de siste årene.

Men: Mange av tidsskriftene det publiseres i har for lav siteringsfaktor: Ikke blant de mest prestisjefylte kanalene. Dessuten har instituttet en noe lavere prosentandel av sine publikasjoner på såkalt nivå to, et stempel som blir de presumptivt beste journalene til del.

- Vi opererer absolutt ikke med et kvantitets- framfor kvalitetsstrategi på instituttet. Vi er et ingeniørinstitutt, selv om vi altså er organisert innenfor Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Det er noe ugunstig å sammenligne oss publiseringsmessig med basisfag. Sammenlignet med andre ingeniørfag tror jeg vi hadde kommet enda bedre ut, sier Skogestad.

Strategiske klynger
Det er et internasjonalt sammensatt panel som på oppdrag fra Norges forskningsråd har gjennomgått kjemiforskningen - men ikke undervisningen - i Norge. Panelet har besøkt institusjonene, intervjuet fagmiljøene, gjennomgått vitenskapelige databaser og foretatt bibliometriske studier av den vitenskapelige produksjonen.

Ved NTNU er det tre kjemi-institutter: Kjemisk prosessteknologi, Materialteknologi og Kjemi selv.

De generelle konklusjonene er i hovedsak positive. Panelet peker blant annet på utfrodringen ved at Norge er et lite forskningsland i internasjonal sammenheng. Valget mange institusjoner har gjort er å opprette klynger av grupper av professorer som fokuserer på strategisk utvalgte, men få, fagfelt. Dette har vært vellykket med tanke på å bøte på et lite lands begrensede muligheter for å markere seg i forskningsverdenen. Organiseringen har medført at enkelte av disse klyngene er verdensledende innenfor sine felter.

Ph.d ”dead end”
På den annen side er panelet bekymret for rekrutteringen, hvor det mener det finnes innebygde mekanismer som hindrer unge, fremragende forskerspirer å gjøre karriere innenfor akademia. Utlendinger gjør sitt inntog i en globalisert verden, noe som også ytterligere begrenser mulighetene for unge norske kandidater. Resultatet kan bli at talentene etter ph.d forsvinner til næringslivet. Mange ph.d-er uttrykte overfor panelet at doktorutdanningen representerte en blindgate, i form av få muligheter for videre engasjementer og faste jobber innen forskning.

Bra og dårlig
Institutt for materialteknologi er dominert av en sunn forskningskultur, noe som har gitt finansiering for mye dyrt utstyr de senere årene. Dyrt utstyr er også dyrt å vedlikeholde. Instituttet mangler driftsmidler til både dette, og til mer prosaisk forbruksmateriell, peker evalueringen på.

Institutt for kjemi er et delt institutt, i flere henseender, mener rapporten. Rent fysisk er enheten delt i to kontorområder. Instituttet opererer under svært stramme økonomiske vilkår, samtidig som moralen blant de vitenskapelig ansatte er lav. Alderssammensetning ved Kjemi gir grunn til bekymring med tanke på riktig rekruttering kommende år.

Av:Tor H. Monsen