LESERBREV

Annlaug Bjørsnøs: Bachelorgrad og yrkesrelevans. (20.3.09, 12:33)

Marie G. Rolandsen fra Studenttinget etterlyser aktiv innsats fra fakultetene for å forbedre bachelorgraden med tanke på blant annet yrkesrelevans. Da nytt gradssystem ble innført i 2003, var det mange forventninger til bachelorgraden. Den skulle kunne stå på egne ben, og ikke bare være et steg på veien til mastergrad. Den skulle bli en mer yrkesrettet grad enn den tidligere cand.mag.-graden, selv med ett års forkorting av studietiden, fordi studentene skulle bli heltidsstudenter. Som det framkommer blant annet gjennom NIFU-steps undersøkelse, har det ikke gått helt som forventet. Det er mange grunner til dette. Innenfor de frie studier på HF er det fortsatt slik at studentenes valg av fag og emner er styrende for gradens innhold. Kandidater som kombinerer fag som engelsk, norsk, historie osv. utdannes ikke til å utøve en profesjon, og graden framstår ikke i den forstand som direkte utdanning til et yrke. Det er viktig for oss å opprettholde valgfriheten som nettopp er en styrke ved de frie studier, og som gir studentene mulighet til å komponere en grad etter egne interesser og talenter. For blant annet å imøtekomme ønsket om større relevans, har vi likevel innført en ny struktur fra høsten 2008, der vi dreier i retning av en bachelorgrad med mer tilrettelagte studieløp enn tidligere. Vi har forsøkt med en mild styring av studentenes valg i retning av å unngå lappetepper, og for å fremme det fagmiljøene anser som gode fagkombinasjoner. Samtidig ønsker vi ikke å styre studentenes valg i for sterk grad, siden vi ikke sitter inne med svarene på hva som er de ”riktigste” fagkombinasjonen e.

Men selv om vår bachelorgrad ikke er en yrkesutdanning, forhindrer ikke dette at kandidatenes kompetanse er svært relevant i mange yrkessammenhenger, dette gjelder både deres rent faglige kompetanse og deres generelle kompetanse som humanistiske kandidater – jeg tenker på slike ting som analytisk evne, systematisk arbeid med tekster, skriftlig og muntlig framstilling, kommunikasjon m.v., og som er svært nyttige kompetanser i arbeidslivet. Vi ønsker å bli flinkere til å tydeliggjøre dette, både innad i fagmiljøene, overfor kandidatene og utad i arbeidslivet. Dette har blant annet resultert i at vi arrangerer et to ukers oppstartsprogram for nye studenter, kalt Humstart, der vi fra første dag fokuserer på det vi har definert som humanistiske kandidaters fremste kompetanse, nemlig akademisk skriving. I den andre ”enden” av graden er vi i gang med å planlegge en avslutning i form av en bacheloroppgave, som vi tenker oss skal kunne ha to retninger: En yrkesforberedende retning, de r studenten skriver en oppgave som gjennom en tematisk vinkling eller relevante problemstillinger (gjerne i samarbeid med en bedrift eller en organisasjon) er innrettet mot arbeidslivet, og en masterforberedende retningen som vil være mer teoretisk rettet. Begge retningene vil selvsagt kvalifisere for opptak til masterstudier.

Primært ønsker vi at studentene skal fortsette ut over bachelorutdanningen og bygge på den til en mastergrad. Dette gir helt klart en bedre kompetanse, som vil styrke våre kandidaters attraktivitet på arbeidsmarkedet. Samtidig mener vi det er viktig å ha et godt tilbud på universitetsnivå til dem som ønsker en kortere utdanning med en tydeligere innretting mot arbeidslivet, og som eventuelt vil bygge på til en master senere.

Vi er glade for studentenes engasjement og samarbeider også med dem om å styrke bachelorgraden med tanke på både innhold og attraktivitet på arbeidsmarkedet. Dette er absolutt noe vi tar på alvor.

Annlaug Bjørsnøs
prodekan for studier, HF-fakultetet