ARKITEKTUR FOR FRAMTIDA
Varme boliger i en het verden (23.3.09, 07:38)

Hvordan vil det være å leve i en verden som er seks grader varmere enn i dag? Hvordan skal vi bo og organisere oss? Arkitektstudentene Ingrid Lerang og Gunhild Solem Eidsvik viste høye ambisjoner og kreativitet under årets diplomutstilling.

Gunhild Solem Eidsvik (t.v) og Ingrid Lerang har arbeidet i et år med sin diplomutstilling 2480: Svefndraumar. Resultatet er en bok som forteller hvordan fremtiden kan fortone seg hvis klimautfordringene ikke bli håndtert på en mer reell måte

Året er 2480 og på Støren har et stort høyteknologisk miljø slått seg ned og gått under jorda. I ulike celler og lag under jordskorpa bor og lever organics-samfunnet. Utenfor samfunnet finner vi en oppvarmet jordklode og potensielle naturkatastrofer.

Dette kan høres ut som et tradisjonelt scenario fra spillverdenen, men prosjektet 2480: Svefndraumar er en arkitektonisk illustrasjon, i grafikk og tekst, som viser hva som kan skje dersom jordas gjennomsnittstemperatur faktisk stiger med seks grader. Fremtidsscenarioene er skapt gjennom en fusjon av boken Seks grader av Mark Lynas og diktet Solaris korrigert, av Øyvind Rimbereid. De ulike samfunnsgruppene og nye boformene blir presentert, og fortellingen inkluderer de sosiale dimensjonene i gruppene både internt og eksternt.

Nomadeliv Utbryterne lever i naturen, langt unna det institusjonelle organics-livet.

Manglende tiltak
Bakgrunnen for profetiene er at studentene mener det er iverksatt for lite tiltak som vil ha en reell effekt på klimaforandringene.

- Vi var litt frustrert over hvordan arkitektstanden møter klimaproblemene. Forskningen viser at det som kommer til å skje vil skje i nær fremtid. I forhold til dette virker det som om det er svært overfladiske tiltak som blir iverksatt. For eksempel begynner man å tenke på å ha bedre isolasjon i veggene. Det er lite som skjer på strukturelt nivå, sier Ingrid Lerang.

Samfunnsaktører
Jentene mener arkitektrollen ikke må begrenses til kun å beskjeftige seg med estetikk og form.

- Gjennom dette prosjektet har vi stilt oss spørsmålet; hva er og bør arkitektens voller være? Når det blir tydelig hva som kan skje, ut ifra alvorlighetsgraden til forskerne, så virker det som om folk ikke tar dette innover seg. Det har vært en avpolitisering av arkitekten. Det handler mye om estetikk og form, men arkitekten er også en samfunnsaktør, konstaterer Ingrid

Gunhild er enig og mener arkitektene må være bevisste og kunnskapsrike.

- Det er vanskelig å ta tak i dette problemet, i den globale verden henger alt sammen og kompleksiteten er stor. Det som ligger til grunn for, og som har muliggjort den utviklingen vi har hatt, er det vestlige verdisettet. Der må det skje noe, og det kan ikke bare arkitektene endre. Men vi må sørge for å ha stor kunnskap om mye i samfunnet, både i bredden og i dyden. Arkitekten kan ikke isolere seg i sitt eget fagmiljø. Om vi er det er bevisst eller ikke, så er arkitektur både formidler av resultat av rådende verdier i samfunnet.

FAKTA

Diplomutstillingen finner sted på galleri KiT hvert semester I vår har 22 studenter stilt ut sine masterprosjekter Studentene har prosjekter som presenteres både i bokform, som grafiske illustrasjoner, miniatyrmodeller og 1:1-modeller. I tillegg til utstillingene deler Statsbygg og Arkitektbedriftene i Norge ut priser. Statsbyggs pris for fremragende arkitektur gikk i år til Michelle Cruz og Henning Kloumann for prosjektet Expo-line Shanghai 2010 Arkitektbedriftene i Norge sin pris for utvist profesjonalitet på avgangsutstillingen gikk til Sverre Winther for prosjektet Naturhus Hjerkinn.

Fremtidsvisjoner Scenariene viser hvordan mulige organisasjonsformer vil se ut, samt hvordan disse strukturene vil påvirke boformene og de arkitektoniske løsningene for å møte både sosiale og klimatiske utfordringer. Organics-samfunnet på Støren er en maktkonsentrasjon av ressurssterke aktører. Internasjonale selskaper verden over har med de økende klimautfordringene fått økt sin innflytelse på bekostning av demokratiet. Gjennom å samle teknologi og ta kontroll over ressurser og gunstige boområder har store høyteknologiske miljøer samlet seg i underjordiske kanaler. Utbryterne har på sin side trukket mot naturen, hvor de lever i en nomadisk tilværelse, bor i telt og livnærer seg på det som måtte være i umiddelbar nærhet. Drifterne, som er den siste gruppen i scenariene, lever i organics-miljøet, men har ingen rettigheter og lav status. De er ikke bofaste, og mange bor i utkanten av forlatte organics-strukturer.

Utfordrende prosjekter
Under den årlige paneldebatten som oppsummerer diplomutstillingen ble prosjektenes innhold av fantasi og kreativitet versus realitet diskutert. Sensor Claus Peder Pedersen fra Arkitektskolen i Århus sa i sitt innlegg at hans skole oftere produserte mindre sprikende utstillinger, men at diplomutstillingen i år har vært utfordrende.

- Der jeg kommer fra er oppgavene mer ”samlet.” Det kan ha sammenheng med at det er et større fokus på arkitektkonkurranse der. Men det har vært både vanskelig og morsomt å oppleve oppgaver som har hatt forskjellige standpunkter og definert arkitektrollen på ulike måter. Det er en mangfoldig utstilling når man ser på mange av prosjektene, sa han.

Ingrid Lerang og Gunhild Solem Eidsvik har fått gode tilbakemeldinger.

- Det er en kompleks historie med et scenario som går over tid, men det virker som om sensoren har fått med seg mange viktige poenger. Vi var veldig nervøse i forkant av presentasjonene ettersom dette er en veldig utradisjonell oppgave, sier Lerang.

Jentene mener likevel at det utradisjonelle valget er viktig for å møte de fremtidige utfordringene.

- Vi ønsket en annen innfallsvinkel enn statistikk når det gjelder klima. Alt blir ord og skremselspropaganda. Vi ønsket å få frem det perspektivet at vi faktisk må bo og leve i en slik verden. Vi vil oppfordre til refleksjon over konsekvensene av de valgene som blir tatt i dag, avslutter Gundhild.

Av Dina Aspen (tekst og foto)