LESERBREV

An-Magritt Jensen: Styrevalg – bruk sjansen! (23.3.09, 07:43)

Jeg følger med interesse debatten om styrevalget 2009. Noen av temaene gir anledning til refleksjon. Ett er spørsmålet om konflikt eller konsensus. Det er riktig at det har vært skillelinjer mellom eksterne og studentene på den ene siden (flertallet) og de valgte ansatt-representanter på den andre i avtroppende styre. Det er likevel sjelden avstemmingen har resultert i vedtak støtte av de 6 mot de 5. Uenigheter kommer mest til uttrykk i diskusjonene. Det viktige er imidlertid hva uenigheten dreier seg om. De gjelder for eksempel samlokalisering, men også demokrati, ledelsesform og avstand mellom nivåene i organisasjonen. Ønsker man et styre der uenigheter ikke reises er konsensus-kandidater det rette valget. Men er det viktig å ha representanter som ikke vil, eller kan, reise saker som utfordrer konsensus?

Det har også vært reist spørsmål om manglende ”Gløshaugen-folk” i styret. Hvem representerer representantene: helhet eller særinteresse? Men hva er helheten ved NTNU? Temaet har opptatt meg og er bakgrunnen for at jeg stemte i mot en strategiplan som skiller mellom hovedprofil og bredde (grunngitt i protokolltilførsler 31.8 og 16.11.05). Det er en merkverdighet at halvparten av NTNU (målt i studenter og ansatte - hovedsakelig lokalisert på Dragvoll) befinner seg utenfor en hovedprofil. For meg omfatter helheten alle deler, mens utpeking av en hovedprofil rydder veien for særinteresser – for de fagmiljøer som befinner seg innen denne. ”Helhet” er et positivt begrep i motsetning til ”særinteresser”. Men realitetene er ikke nødvendigvis i samsvar med de begreper som brukes.

Styret er NTNU’s øverste organ og skal avgjøre ”saker av prinsipiell og overordnet karakter.” Hvem bestemmer hva som er prinsipielt og overordnet? Det er mange saker av prinsipiell karakter som burde vært reist i NTNU-styret, men som ikke blir det. Mange kommer til uttrykk i universitetets grunnplan: hvordan virker tellekantsystemet, hva gir uttelling til professorkompetanse, konflikter mellom ansatte og ledere i ”linjen”, hvem ”eier” et prosjekt der konflikter oppstår? Enkeltsaker skal ikke løses på et styrenivå, men de kan kaste lys over dilemmaer som et styre bør kjenne til. Flere av kandidatene til nye styremedlemmer sier de vil være grunnplanets stemme. Man skulle tro det var en selvfølge. Det er det ikke.

Der kan være ulike meninger om hva som hører til styrets ansvar og selv synes jeg det er sjelden prinsipielle saker tas opp. La meg nevne ett eksempel. I Morgenbladet 23.-29. januar 2009 reises temaet: ”Oljemakt over forskningen”. Utgangspunktet er en påstand om at StatoilHydro ”trekker i trådene” – det gjelder i Forskningsrådet så vel som på universitetene. Ved NTNU øker eksterne midler, særlig fra næringslivet, inklusiv StatoilHydro. Midlene er fordelt hovedsakelig til Gløshaugen-miljøer. Er omfanget av disse midlene, eller fordelingen ved NTNU, et problem? Det er i alle fall ikke et tema for prinsippdiskusjon i styret. Burde det ikke være det? I følge sakskartet for møtet 26. mars (på nett) finner vi nå forslag om styrking av sentralledelsen med en tredje prorektor i ”nyskaping og eksterne relasjoner”. Noen vil mene at ”nyskaping” er universitetets grunnidé – både i undervisning og forskning – som vi allerede har prorektorer for. Ved NTNU handler ”nyskaping” om kommersiali sering.

Jeg håper på et valg der ansatte stemmer inn kandidater med mot og utholdenhet. Det trengs!

An-Magritt Jensen, valgt representant
faglig ansatte, NTNU styre