UNIVERSITETSAVISA MENER
Har studentene for stor innflytelse? (23.3.09, 11:50)

Én studentstemme svingte flertallet med 20 prosent ved et institutt da IME-fakultetet holdt uravstemning. Har studentene for stor innflytelse?

Universitetsvalg er ikke som andre valg. Hvor ellers avgjøres velgernes innflytelse ut fra hvilken velgergruppe man tilhører? Parolen ”en mann (eller kvinne) – en stemme” gjelder stort sett over alt i samfunnet ellers, men altså ikke ved universitetet.

Vektingen av innflytelse kommer til uttrykk på ulikt vis. Ved valget av representanter til NTNU-styret, som nå står for døra, velger de ulike velgergruppene sine representanter: De faste vitenskapelig ansatte velger tre representanter, teknisk/administrativt en representant, studentene to representanter mens de midlertidig vitenskapelig ansatte velger en representant.

Ved valg av instituttleder vektes stemmene, etter følgende mal: 50 prosent til faste vitenskapelig ansatte, 20 til teknisk/administrativt ansatte, 20 til studentene og 10 prosent til midlertidig vitenskapelig ansatte.

Denne vektingsnøkkelen er i år anvendt også ved de fakultets- og instituttvise uravstemningene. Vektingen er hjemlet i Universitetslovens paragraf 10.2, som regulerer valg av rektor. I fjerde ledd står det: ”Ved opptelling skal stemmene vektes etter en fordelingsnøkkel fastsatt av styret, innenfor følgende rammer: a) ansatte i undervisnings- og forskerstilling 51-71 prosent, b) teknisk og administrativt ansatte 5-25 prosent og c) studenter 15-30 prosent.” Paragrafen nevner ikke de midlertidig ansatte eksplisitt. Deres situasjon adresseres derimot i paragraf 9.4, valg til styret: ”Hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgjør mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Det skal foretas særskilt valg for denne gruppen. Slikt styremedlem velges for ett år.”

Denne vektigen av stemmer fikk et underlig uttrykk ved IME-fakultetets uravstemning om instituttråd eller -styre: Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap var én student alene om å avgi stemme. Denne studenten utgjorde altså alene 20 prosent av stemmene ved instituttet. Selv om stemmeresultatet ellers var helt jevnt, ble det registrerte resultatet 60-40 i favør av instituttstyre.

Ved fakultetet som helhet avga 5 studenter stemme. Ved de øvrige fakultetene som har holdt sine uravstemninger hittil, ligger oppslutningen blant studentene på rundt 5 prosent i snitt.

Den systematiske forskjellen i deltakelse gjenfinnes i NTNUs styrevalg for 4 år siden: 16,5 prosent av studentene deltok. I den andre enden av skalaen finner vi de fast vitenskapelig ansatte, med 57,5 prosent. Tallene for de teknisk/administrative er 50, 8, mens midlertidig vitenskapelig ansatte lå på 31, 8 prosent.

I et leserinnlegg retter to fakultetsrepresentanter kritikk mot det de oppfatter som en systemfeil i forbindelse med uravstemningen, hvor mange studenter er registrert ved feil institutt. Likevel er det grunnlag for å stille spørsmål om hvorvidt studentene som gruppe har for stor innflytelse, sett i forhold til sin lave valgdeltakelse.

Den gruppen som kommer desidert dårligst ut når det gjelder gjeldende ordninger, er utvilsomt de midlertidig vitenskapelig ansatte. De er blitt mange flere, og de deltar i langt større grad enn studentene. Men valgsystemene har ikke formådd å fange opp denne utviklingen.

Hvorom alltid er: Det stunder til valg. Forhåpentligvis kjenner alle velgere sin besøkelsestid – uansett tilhørighet.

Tore Oksholen,
redaktør (konst.)