Dårlig kjemi på Kjemi (24.3.09, 08:35)

Det internasjonale panelet som nylig la fram sin evaluering av kjemiforskningen her i landet, mener tilstanden på Institutt for kjemi er så dårlig at NTNU sentralt bør gå inn med egen granskning. Instituttlederen tar til motmæle.

Kritikken fra de syv utenlandske ekspertene er ventelig besk lesning for universitetet.

”NTNU og Forskningsrådet bør igangsette en alvorlig evaluering av tilstanden ved dette instituttet…”, skriver de i rapporten, som er bestilt av Forskningsrådet.

Institutt for kjemi har en såpass anstrengt økonomi at situasjonene ikke er levelig i lengden. Undervisningspresset på forskerne er alt for høyt, samtidig som ansatte strever med den byråkratiske tidsfellen, heter det videre.

Preget av lav arbeidsmoral
Instituttets ansatte har gjennomgående lav arbeidsmoral. I henhold til de internasjonale eksperter - som har gjennomført samtaler med forskere ved instituttet - skyldes dette blant annet svært uheldige omorganiseringer og en finansieringsmodell fra NTNU og Norges forskningsråd som har slått spesielt dårlig ut for Kjemi.

Har historiske røtter, mener panel
Rapporten er en del av evalueringen av all forskning ved kjemimiljøene på norske universiteter. Ved NTNU er kjemi organisert innenfor tre institutter. Institutt for kjemisk prosessteknikk og Institutt for materialteknologi fikk gjennomgående gode skussmål.

Instituttorganiseringen – som et resultat av sammenslåingen mellom Universitetet i Trondheim og NTH – medførte at Institutt for kjemi sitter med en grunnforskningsprofil som har utarmet instituttøkonomien til en slik grad at mange forskere sliter med lav arbeidsmoral og har slått seg til ro med å produsere på et lavt vitenskapelig nivå.

Et delt institutt
Innenfor instituttet er det også dårlig kjemi. De tre faggruppene har lite til felles, og instituttet er preget av fragmentering og ingen felles identitet eller felles oppfattelse av mål og strategi. Innenfor en av faggruppene er det også lite samhandling.

Instituttet har lenge vært fysisk delt med faggrupper sittende i to ulike bygg. Evaluererne peker på segregeringen som et udiskutabelt problem, men er mer usikker på om den er årsak eller virkning til den dårlige kvaliteten på både arbeidsmiljø og forskning.

Må ryddes opp
En opprydning må til, mener panelet. Ekspertene går langt i å antyde at deler av den vitenskapelige staben er propp i systemet. Det går så langt som å advare mot at forskere med liten vitenskapelig produksjon inviteres til å delta i et strategisk forskningsarbeid, men at disse heller bør benyttes til hovedsakelig undervisningsarbeid.

INSTITUTTLEDER: Professor David G. Nicholson Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness.

Instituttleder: Mener panelet tar feil
- Instituttet sliter for tiden med dårlig økonomi og det er opplagt at instituttet må øke inntjeningen gjennom eksterne midler. Som et utpreget grunnforskningsinstitutt er Institutt for kjemi (IKJ) i stor grad avhengig av Norges forskningsråd for eksterne midler, kommenterer instituttleder David Nicholson til Universitetsavisa.

Nicholson er kritisk til flere av ekspertpanelets vurderinger, og mener at flere feil i rapporten ikke er blitt rettet opp.

- I instituttets presentasjon til komiteen ble flere positive sider fremhevet. Disse er ikke lagt særlig vekt på. Dette stusser jeg over. Det er en del faktafeil som influerer på konklusjonene i rapporten. Dette har jeg kommentert til Forskningsrådet, sier Nicholson.

- Komiteen tar feil når den hevder at det ikke samarbeides over gruppegrensene. Det er også godt samarbeid over instituttgrensene, for eksempel med Kjemisk prosessteknologi, hevder Nicholson.

Flere positive tendenser
Situasjonen absolutt ikke så svart som komiteen gir uttrykk for, mener instituttlederen. Arbeidsmiljøundersøkelsen i fjor viste at de ansatte trives på jobb, ifølge Nicholson. Flere indikatorer viser at IKJ har flere gode forskere. IKJ gjør det bra, sammenlignet med andre universiteter, mener Nicholson. Han peker på flere tiltak på rekrutteringssiden som han forventer vil gi positive resultater på sikt.

- IKJ har tilsatt flere nye fast vitenskapelig ansatte, og vi forventer positive utslag her. Instituttet har også planer om nye tilsettinger, men disse tar tid på grunn av fakultetets prioriteringer som naturligvis styres av økonomiske hensyn.

Av: Tor H. Monsen