Siste papirrull fra Gløshaugen (27.3.09, 13:31)

Det papirløse samfunn nærmer seg. I alle fall er det slutt på papirproduksjonen ved NTNU. Men det siste papir ved NTNU forsvinner nok ikke så brått.

Kong Olav var tilstede ved den høytidelige åpning av papirmaskinen i 1967. Arkivfoto.

XPM ble den kalt, papirmaskinen som ble installert i kjelleren på Kjemiblokk IV i juni 1966. X sto for eksperimentell, PM for papirmaskin og den var en nedskalert labversjon som skulle brukes til å forske på papirfremstilling.

Den gang var papirindustrien en viktig næring for Norge, men de senere årene har det vært nedgangstider i denne bransjen.

Fra papir til spiker
Derfor er pilotmaskinen XPMs tid forbi. Nå demonteres den og blir til spiker. Lokalene overtas for et forskningsformål som er atskillig mer aktuelt: Hvordan vi skal bli kvitt CO2.

Derfor er også PFI – Papirindustriens Forskningsinstitutt – som ble flyttet fra Oslo til NTNU for ti år siden, nå overtatt det svenske instituttet STFI-Packforsk og omdøpt til PFI – Papir og Fiberinstituttet.

Papirets ”Grand Old Man”: Professor emeritus Torbjørn Helle (snart 77) har vært ved NTH/NTNU like lenge som papirmaskinen. Her forklarer han Camilla Berge Vik (5. Kjemi) og Øyvind Aass (5. Bygg) virkemåten til papirmaskinen.

Torbjørn Helle, professor emeritus og papirproduksjonens ”grand old man” på Gløshaugen, forteller at han kom til NTH omtrent samtidig med papirmaskinen.

Akterutseilt
- Den har gjort god nytte for seg i både forskning og undervisning, forteller Helle. – Men nå er den utdatert. På vår labmaskin har papirbanen en hastighet på 10 meter i minuttet, mens dagens maskiner kjører med 30 meter i sekundet.

- Tidligere holdt Institutt for treforedlingskjemi kurs for studenter fra utviklingsland (NORAD-kursene), og disse tok med seg råstoff fra sitt lokale miljø som vi prøvde ut på maskinen, sier Helle.

En av årsakene til at norsk papirproduksjon har tyngre tider nå, er bl.a. at tre som brukes i papirproduksjon vokser mye raskere i tropiske strøk.

Papirløst?
- Så det er stund til vi får se det papirløse samfunn?

- Det er nok langt frem. Det er fortsatt stort behov for papir. Vi deler papir inn i tre hovedkategorier: Infopapir, emballasje og absorpsjonspapir. Mer enn halvparten av alt papir er emballasjepapir. Det vi kaller absorpsjonspapir er toalettpapir, tørkeruller o.l. Avispapir tilhører kategorien infopapir, og her merkes det en nedgang. Men fortsatt produseres det nærmere 40 millioner tonn i året med avispapir, hvorav 600.000 tonn i Norge.

Professor Øyvind W. Gregersen er den som i dag leder Papir- og fiberteknologigruppen ved Institutt for kjemisk prosessteknologi. CO2-forskningen inntar nå kjelleren i Kjemiblokk IV.

Simulering erstatter praktiske forsøk
Professor Øyvind Gregersen har overtatt stafettpinnen etter Torbjørn Helle. Hans spesialitet er papir som material – egenskaper og struktur. Gregersen sier at simuleringer på data nå erstatter forsøk i pilotskala, og at XPM i dag har lite å tilføre forskningen. Men så sent som for 4 år siden var den benyttet til forskningsformål, og nesten fram til i dag har den vært brukt i undervisningen.

Gregersen forteller at Institutt for kjemisk prosessteknologi vil være aktivt med i CO2-forskningen ved NTNU. Det gjelder absorpsjon av CO2 i vann, bruk av membraner og ulik bruk av aminosyrer.

Tekst og foto: Arne Asphjell