UNIVERSITETSAVISA MENER
Valgets kval (30.3.09, 07:47)

Den første valgdagen ved NTNU er her, med den valgets kval. 28 ansattkandidater kjemper om fem plasser. På studentenes side konkurrerer seks kandidater om to plasser. Hva bør vi basere vårt valg på? Hvor viktig er det at vi velger?

Muligens er det viktigere enn hva vi tror. Dette er det første valget til et norsk universitetsstyre med en tilsatt rektor ved roret. Studenter og ansatte ved NTNU går til valg i en situasjon hvor norsk og internasjonal økonomi rystes i grunnvollene. Finanskrisen stiller universitetet overfor nye utfordringer – på den ene siden behovet for å ta i mot flere studenter og stipendiater, på den andre siden faren for at også universitets- og høgskolesektoren etter hvert får merke ringvirkningene av den finansielle uroen.

Under den amerikanske presidentvalgkampen rullet en reklamespot over TV-skjermene med nærbilde av en ringende telefon, vi forstår at det er presidentens nattelefon. Bildet akkompagneres av en voiceover som forteller at det er krise et sted i verden, og spør: Hvem ønsker du skal ta den telefonen? Underforstått – hvilken kandidat er best egnet til å håndtere nye, ukjente og potensielt risikable situasjoner.

Det er muligens å dra parallellen noe for langt, men vi tar sjansen: Hvem ønsker du skal representere deg i NTNUs styrende forsamling, i en situasjon hvor arbeidsplassen din, eller studiestedet ditt, beveger seg inn i ukjent terreng?

Tirsdag denne uka var Universitetsavisa til stede ved samtlige tre valgmøter for de ansatte. Frammøtet var forstemmende labert. Valgmøtenes andre runde to dager senere samlet etter sigende en del flere tilhørere. Spørsmålet er likevel hvorvidt ansatte og studenter har innsett betydningen av det valget man eventuelt lar passere dersom man avstår fra å stemme.

Kandidatene fra de ulike grupperingene har spredt seg over hele skalaen, hva angår type argumenter man anvender for å fremme sitt kandidatur. Noen nøyer seg med å fremheve sin bakgrunn, andre forteller hva de mener om aktuelle problemstillinger. En del viser til spørsmålet hvorvidt det er legitimt å fremme særinteresser – det være seg egen campus, eget fag, egen yrkesgruppe. Noen betoner viktigheten av samarbeid med øvrige representanter rundt styrebordet. Andre poengterer at de ikke er redd for å ta en konflikt, skulle det vise seg nødvendig.

Noen har erfaringskompetanse å vise til, gjennom tidligere eller nåværende styreverv, andre peker på sin manglende styreerfaring som en fordel, ved at man kan nærme seg utfordringene uten plagsom ballast.

Som velger står man fritt til hva man vil vektlegge. Muligens er ikke bildet av den ringende telefonen ueffen – den sier noe om hvem man, når det kommer til stykket, ønsker skal sitte ved bordet der de viktige beslutningene tas.

Godt valg!

Tore Oksholen,
Ansvarlig redaktør (konst.)