MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

1. april har satanistiske røtter (1.4.09, 07:24)

Tradisjonen med aprilspøk – Fools Day opprinnelig – har sin bakgrunn i karnevalistisk undergrunnskultur. Men disse tradisjonene har klare satanistiske trekk, konkluderer en fersk doktorgrad, som anbefaler avvikling av hele tradisjonen.

Om du ikke alt har skjønt det: Dette er en aprilspøk.

Hvilken sammenheng er det mellom ondsinnede hackerangrep og tradisjonen med aprilspøk?

En hel del, viser en fersk doktorgrad.

Av frykt for ubehagelige reaksjoner fra aggressive tilhengere av "fools day" ønsker ikke Weg å la seg identifisere foran kamera. (foto: Tore Oksholen)
Stipendiat Anton L. Weg ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap har studert opprinnelsen og tankegodset til bevegelsen Bohemian Grove. Denne bevegelsen likner i det ytre på en rekke andre lukkede brorskap, hvor menn (kvinner får sjelden adgang) kan dyrke mystiske ritualer uten innsyn. Slike foreninger oppstår gjerne i tilknytning til gamle og ærverdige læresteder, og mange mektige menn gjennom vestlig historie har vært medlemmer av slike foreninger, som for eksempel tidligere president George W Bush’ medlemskap i the Skulls and Bones Club.

Fram til nå har Bohemian Grove vært oppfattet som en tilsvarende forsamling, som nok kan representere et demokratisk problem ved at mange mektige menn kan knytte hemmelige nettverk uten offentlig innsyn – men hvor ritualene som dyrkes, i seg selv er uskyldige, selv om de kan fortone seg noe merkverdige, sett fra utsiden

Weg kan imidlertid fortelle at bak dette brorskapet skuler det seg et internasjonalt, kristenideologisk nettverk som arbeider for en tilbakevending til et førmoderne, agrarbasert samfunn.

Wegs påstander er oppsiktsvekkende, og må granskes nærmere, sier Asbjørn Dyrendal.
Narrekonger
- ”Fools Day” stammer opprinnelig fra Midt-Østen, hvor tradisjonen med såkalte narrekonger oppsto. Så lenge karnevalet varte, hadde narrekongene fritt spillerom til å drive gjøn med makthavere og gjeldende tradisjoner. Men straks festivalen var over, var narrekongene fritt vilt, forteller Weg.

Det hendte ikke så rent ofte at makthavernes reaksjoner endte i drap på narrekongene.

- Denne dødbringende reaksjonen mot de som turte å gjøre opprør mot den kristenfundamentalistiske verdensorden, ble ført videre da ”den nye verden” ble kolonialisert, forteller han.

Disse karnevalsopptogene gikk gjerne av stabelen på vårparten – i forbindelse med at de første såkornene ble ført i jorda. Dermed ble brenningen av narrekongene også lagt til denne dagen.

Makabre ritualer
I moderne tid har man brent dukker i stedet for virkelige mennesker. Men gjennom ekstensivt kildegransking av the National Archives’ bibliotek i New Orleans, hvor denne tradisjonen har sitt hovedsete, har Weg funnet bevis på at man har benyttet denne datoen til langt mer enn å brenne dukker.

- Vi snakker om virkelig makabre ritualer, er alt Anton L. Weg vil fortelle.

Weg forteller videre at Bohemian Grove har hatt innpass i bestemte teknologimiljøer ved blant annet MIT, hvor de beste datateknologene utdannes. Det er i disse miljøene at man har utviklet spesielt ondsinnede datavirus, som har som fellesnevner at de aktiveres den 1. april.

Dette sterke fokuset på 1. april som ”fools day” er med på å gi disse menneskene vann på mølla, mener stipendiaten, og minner om alle de ulykkelige menneskene som har vært utsatt for ondsinnede aprilspøker.

Aprilspøk kan noen ganger dras for langt.
- Av respekt for alle ofrene for disse påfunnene, bør tradisjonen med 1. april bli avskaffet for godt, avslutter Anton L. Weg.

Avhandlingen hans har fått tittelen ”Death of a Fool – a bohemian rapsody.”

Førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal har vært Wegs veileder. Han finner det ikke riktig å kommentere stipendiatens konklusjoner offentlig, men sier såpass:

- Antons konklusjoner vil nok vekke debatt, og bør definitivt undersøkes grundigere.

Av Tore Oksholen