LESERBREV

Trond Åm: Veien er målet (1.4.09, 10:51)

Gode målsettinger forutsetter gode analyser. I sin iver etter å bli internasjonalt fremragende, er det mange store ord og ambisiøse målsettinger å finne i ledelsens strategiplan, men jeg savner en gjennomgående analyse av utfordringene universitetssektoren vil møte i framtida. Særlig gjelder dette situasjonen til de midlertidig ansatte, som jeg anser for å være en helt avgjørende nøkkel for at NTNU skal nå sine mål.

Leser man strategien ”NTNU 2020- Internasjonalt fremragende”, som i følge egen ordlyd vil ”ligge i bunn av det aller meste av aktiviteten ved universitetet i årene fremover”, er rekruttering av fremragende studenter og forskere listet opp som én av utfordringene vi vil møte i framtida. Men utfordringen drukner raskt i visjoner og strategiske delmål, og planen blir kanskje vel opphengt av ”målbare kriterier”. Til gjengjeld er det ikke måte på hvor mye publiseringen skal øke de neste ti åra, hvor mange doktorgrader som skal avlegges, eller hvor høyt oppe på den europeiske rankinglista vi skal være (nr. 20, men vi ligger på en synkende plass omkring de 300 i øyeblikket!). Problemet med denne symptomatiske tilnærmingen er at den fungerer dårlig hvis selve maskineriet ikke fungerer etter hensikten. I beste prosjektlederånd har ledelsen glemt den gamle innsikt om at det ikke er målet som er veien, men ganske snarere tvert i mot motsatt: Ledelsens mål burde være å legge forholdene til rette slik at god forskning og rekruttering av dyktige forskere har gode vilkår, og sørge for at NTNU blir flinkere enn andre på det. Da hadde vi ikke behøvd å snakke så mye om å bli ”internasjonalt fremragende”, men kunne ha konsentrert oss om å utvikle gode og langsiktige forskningsprosjekter med fornøyde ansatte, og med gode og forutsigbare ordninger for rekruttering av unge forskere. I tillegg ville det hatt den fordel at det ikke blir fullt så pinlig hvis vi skulle være så uheldige å erfare om ti år at vi fortsatt ikke befinner oss blant de tjue beste universitetene i Europa, men bare har gjort så godt vi kan.

Derfor vil jeg anbefale NTNUs ledelse å gjøre noe som de fleste andre tilsynelatende ikke gjør, nemlig å la seg inspirere av ” St.meld. nr. 1 fra grasrota”, som nylig ble utgitt av Lausungene-aksjonen. Rapporten foreslår en rekke gode tiltak for hvordan vi kan sørge for bedre rekruttering av unge forskere, økt forutsigbarhet for ansatte, samt økt langsiktighet og flere ressurser til gode forskningsprosjekter.

Trond Åm, Stipendiat ved Filosofisk institutt
og styrekandidat for de midlertidig ansatte