Betaler NTNU-kurs av egen lomme
(2.4.09, 07:30) Granada, Spania: NTNU-Kurset ”Spansk i skolen” er gratis for nesten alle deltakerne. Men Astri Kvam (til høyre i bildet) svir av over 40.000 kroner av egen lomme i sin iver etter å lære spansk. |
Mens de andre får påspandert kurs måtte Astri Kvam bruke flere titalls tusenlapper på å lære seg spansk ved NTNU. |
Skolene skriker etter spansklærere, ettersom språkets popularitet øker raskere enn lærerutdanningen rekker å levere undervisningskrefter.
Dette er årsaken til at fylkeskommuner og kommuner i de fleste tilfellene betaler kursavgiften på 12.000 kroner per semester for deltakerne på dette NTNU-kurset. Enkelte av lærerne får dessuten 5000 kroner i belønning for hvert 30. studiepoeng.
Men ikke alle nyter av de offentlige kompetansemidlene. Astri Kvam har selv måttet betale kursavgiften for de tre årene, samt reisen og oppholdet i Spania.
- Jeg begynte først å jobbe som lærer på Gimse ungdomsskole for to år siden. Ettersom jeg var student da ”Spansk i Skolen” startet, var det ingen som ville betale for meg. Men jeg hadde så lyst til å lære dette språket at jeg fant ut at jeg bare fikk betale kurset selv, forklarer Kvam.
”Spansk i skolen” er rettet mot lærere som på sikt skal kunne undervise i spansk på ungdomsskolen og videregående.
|
Historiker María Carmen Alonso forklarer deltakerne at araberne hadde makten i Spania i 800 år. |
Lokale forelesere
Vi treffer Kvam i gamlebyen Albaycin i Granada, der gruppen er på ekskursjon. I kurset inngår nemlig to ukers opphold i Spania. Her får de seks timer daglig undervisning av lokale forelesere på Senteret for Moderne Språk ved byens universitet.
På ekskursjonen i Albaycin lærer deltakerne om Granadas brokete fortid. Historiker María Carmen Alanso forteller om hvordan både romerne, araberne, jødene og sigøynerne har satt sitt preg på byen.
All informasjonen foregår på spansk.
- Jeg forventer ikke at de husker alle årstallene og alle anekdotene jeg forteller. Det vikige her er at de blir vant til å lytte til spansk, samt at de iallfall sitter igjen med et bilde av vår kultur, forklarer historikeren.
Halvparten sluttet
”Spansk i Skolen” går over tre år og tilsvarer en årsenhet på 60 studiepoeng, Av de 33 lærerne som startet med kurset for tre år siden er det nå bare 17 deltakere igjen. Frafallet på nesten femti prosent forklares med at spanskkurset er svært krevende når man samtidig har familie og jobb å ta vare på.
- Det er ikke så rart at folk faller fra. Med stadige krav om innleveringer og eksamen for hvert 7, 5 studiepoeng blir det ganske tøft, sier Viggo Sveian, som til daglig jobber ved Malvik Videregående skole.
|
Lærer ved Adolf Øien, Solveig Eldegard, skryter av NTNU-opplegget. –Turen til Granada er som en slags premie etter det tre år lange kurset, sier hun.
|
- Gode forelesere
Alle deltakerne vi snakker med i Granada skryter imidlertid uhemmet av NTNUs opplegg.
- Vi har svært flinke forelesere både hjemme i Norge og her i Spania. Dessuten er det veldig ok å bo hos vertsfamilier her i Granada. På denne måten blir vi tvunget til å snakke og høre spansk rundt oss, sier Solveig Eldegard.
Hun forklarer at kurset hovedsakelig har vært nettbasert og at kontakten mellom elevene i stor grad har foregått på Skype. I tillegg har gruppet hatt jevnlige helgesamlinger. Hver måned har de hatt en obligatorisk innlevering.
Betingelsene varierer
”Spansk i skolen” ble sparket i gang ved NTNU høsten 2005. Gruppen som er i Granada nå er det tredje kullet av lærere som tar kurset. Et fjerde kull har også nettopp satt i gang undervisningen.
Universitetslektor Jørgen Yri ved NTNU er med som koordinator til Spania. Han forklarer at det er stor forskjell på hvilke betingelser lærerne får på de enkelte skolene.
- Det er klart femti prosent frafall er et høyt tall. Men det blir feil å sammenligne disse deltakerne med noen som tar en årsenhet i spansk uten å ha en jobb ved siden av. De som kommer seg gjennom hele kurset gjør en kjempeinnsats. Det er de færreste som får fri fra jobben for å ta kurset, forklarer Yri.
Trond Ola Tilseth (tekst og foto) |