MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

VALG 2009
Styresalat på instituttene (3.4.09, 13:59)

Fakultetsrådene har nå vurdert alle uravstemningene på instituttene. Det samlede resultatet for universitetet er en Chef-salat – med svært mange ingredienser.

Foto: iStockphoto. Montasje: Tor H. Monsen.
Tre fakulteter har valgt å overprøve deler av valgresultatet ved et eller flere av sine institutter. Instituttene ved NTNU vil få et utall av ulike former for medvirkning, i form av både instituttstyrer, og forskjellige råd, grupper, og møter. Stort sett får fakultetene (fem) enten valgte instituttledere eller tilsatte. Et fakultet har begge type ledere, og et kun tilsatte ledere.

Halvnormalt
Den såkalte normalordningen for måten institutter er organisert – med valgt leder og et ansvarlig styre – er i beste fall blitt en ”halvnormalordning”.

Universitetsstyrets idé om ansvarlige styrer som skal holde instituttlederen i ørene, er i alle fall forkastet i et stort flertall av uravstemningene. Valgt leder har tydeligvis falt mer i smak.

Her følger en gjennomgang av fakultetsrådenes avgjørelse om veien videre etter uravstemningene. Fakultetsrådene har i denne saken fungert som styrer, med besluttende myndighet. Uravstemningene har vært rådgivende – fakultetsstyrene har dermed hatt anledning til å se bort fra resultatene, og velge andre løsninger for et eller flere av sine institutter.

Viktige faktorer i vurderingene av resultatene – foruten demokratiske prinsipper - har vært hensynet til en ensartet ledelsesstruktur ved alle fakultetets enheter, og hva gruppen av fast vitenskapelige ansatte har stemt.

Av hensyn til leseren, har Universitetsavisa ikke gått nærmere inn på beskrivelsene av hver enkelt type av medvirkningsformer i denne omgang.

Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB)
AB har valgt å følge resultatene fra uravstemningene. Alle instituttene skal ha valgt leder, og hva fakultetet kaller instituttforum som medvirkningsordning.

Vedtaket i fakultetsrådet var enstemmig. Vedtaket sier også at ledersituasjonen ved Kunstakademiet i Trondheim skal evalueres etter to år.

Det medisinske fakultet (DMF)
Ved DMF var det heftig diskusjon under et timeslangt møte i fakultetsrådet. Professor Anders Sundan påpekte at gruppen av fast vitenskapelig ansatte har stemt for valgte ledere.

Rådet valgte mot to stemmer å gå for ensartet styringsform ved alle instituttene – med tilsatte ledere og ”operative ledergrupper” som rådgivende organ.

Dette betyr at fakultetet valgte å overprøve flere institutters uravstemningsresultater.

Det historisk-filosofiske fakultet (HF)
HF har gått fullt og helt for resultatene ved uravstemningene ved seks institutter som ønsket dette. Et av instituttene – Språk og kommunikasjonsstudier – vil få oppnevnt et instituttstyre, resten vil ha ulike alternativordninger.

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME)
Et enstemmig fakultetsråd overprøvde Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, hvor 60 prosent stemte for instituttstyre. Alle instituttene skal ha alternative medvirkningsordninger – altså rådgivende organer. Fakultetene vil følge normalordningen med valgt instituttleder.

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT)
IVT ender opp med hele fem forskjellige medvirkningsordninger, inklusiv instituttstyrer. Fakultetsrådet har i følge fakultetsdirektør Erik Lund i hovedsak fulgt avstemningsresultatene, men har gjort ”en viss overprøving” på grunn av små forskjeller i resultatene på enkelte institutter.

Fasit blir valgt leder for alle instituttene, særlig sett i lys av preferansen for dette blant gruppen fast vitenskapelig ansatte, i følge Lund.

Det skal ikke ha vært uenighet om dette i rådet.

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT)
Tre institutter ønsket uravstemning ved SVT. Samfunnsøkonomi går for utvidet ledergruppe, mens Pedagogikk ønsket et instituttråd. Statsvitenskap og sosiologi har valgt normalordningen med et instituttstyre. Fakultetet gir sin tilslutning til valgene etter enstemmighet.

Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT)
Seks institutter ved NT gikk til uravstemning på spørsmålet om leder og medvirkningsordning. Tre institutter ønsket seg valgt leder, to for ansatt. Fire av de seks går for normalordningen, et av dem ønsket et instituttråd.

(To av institutter stemte bare over et av spørsmålene.)

Vitenskapsmuseet
VM har foreløpig ikke hatt uravstemninger. Siden museet organisatorisk ligger på siden av fakultetsstrukturen, er status for VM ennå ikke avgjort i forhold til valgreglementet. Alternativene er enten å følge fakultetenes prosess, eller at direktør Axel Christophersen selv avgjør ordninger for seksjonene ved museet, ifølge leder av valgstyret, Jon Anders Risvaag.

Vanskelig evaluering
En eventuell evaluering i neste runde av hvordan medvirkningsformene har fungert, vil bli svært vanskelig å trekke klare konklusjoner av – ettersom det ikke finnes klare alternativer – i alle fall hva gjelder de alternative, rådgivende organene for medvirkning.

Av:Tor H. Monsen