Ny runde med SFI (15.4.09, 07:49)

Det ligger an til en ny runde med tildeling av nye Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Landbruksminister Lars Peder Brekk ser gjerne et initiativ fra NTNU på treforskning som et nytt SFI.

Lars Peder Brekk: Landsbruks- og matministeren er ikke selv skogeier, understreker Brekk. Han er oppvokst i Rørvik-traktene. Han er utdannet økonom fra Sosialøkonomisk institutt ved UiO. Foto: Tor H. Monsen.

Brekk, med følge fra Landbruks- og matdepartementetet, besøkte tirsdag Tresenteret for å bli oppdatert på den ti år lange samarbeidet mellom treteknologi- og estetikkmiljøene ved NTNU, og partnere fra industrien. Tresenteret holder til i bygningen til Papirindustriens forskningsinstitutt på Gløshaugen.

Nye SFI på trappene
Det summer rykter om at det blir en ny runde fra Forskningsrådet med tildeling av status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Koordinator for SFI ved Norges forskningsråd – Liv Jorunn Jenssen – bekrefter overfor Universitetsavisa at dette blir det sannsynlige utfallet i Hovedstyrets møte 30. april. En innledende utlysning vil finne sted allerede til høsten, mens budsjettmidler først kommer i 2011, ifølge Jenssen.

Ønsker initiativ
Arkitekt- og byggtekniske miljøer har de siste ti årene utfordret stål og betong som byggematerial til fordel for tre. Treforskerne innen NTNU bør kjenne sin besøkelsestid, ifølge ministeren:

- Jeg mener det absolutt er verdt å forfølge mulighetene for et [SFI] i samarbeid mellom næringen og forskningen. Dette skulle jeg gjerne sett et initiativ på, sier Brekk.

Videre satsing ved Tresenteret kan regne med statlige penger også i årene fremover:

- I forhold til studietilbudet får det være en sak for NTNU selv, men penger kommer i form av videre satsing på treprogrammet her, sier Brekk.

Konservativ byggenæring
Som minister med ansvar for primærnæringene – deriblant skogbruk – er Brekk i utgangspunktet positivt innstilt overfor FoU som kan utvide bruksområde for tre som byggematerial. Mens tre dominerer blant eneboliger og mindre bygg, er bransjen langt mer tilbakeholden for å bruke tre i større bygg og konstruksjoner. Gjennom teknisk dokumentasjon og pilotprosjekter forsøker Tresenteret å overbevise konservative byggherrer og entreprenører om at såkalt massivtre og limtre også med fordel kan anvendes i boligblokker, nærings- og servicebygg.

"I can't believe it's not concrete": Leder av Tresenteret Harald Landrø - satser på at pilotbygg kan overbevise en konservativ byggenæring. De senere år er det blitt bygget både høyhus, idrettshaller og jernbanebruer i massiv- og limtrekonstruksjoner. Foto: Tor H. Monsen.

Tiden med ekstraordinære millioner gjennom krisepakker er nok over. Viktigere er samarbeidet mellom forskningen og næringen, mener landbruksministreren. En konservativ byggebransje må overbevises gjennom forskning og utvikling. Økningen av antall masteroppgaver og doktorgrader vil i seg selv bidra til å nå trebransjens mål om innpass på betongens og stålets enemerker, gjennom kompetansen som tilflyter byggenæringen fra NTNUs arkitekt- og byggutdannelse, synes Brekk.

Stor økning i interessen
NTH var flink til å dokumentere betongens egenskaper. På hele 90-tallet ble det knapt produsert en eneste hovedoppgave eller doktorarbeid på tre, ifølge professor Per Jostein Hovde. Økt interesse for tre har siden 2000 materialisert seg i form av over 70 masteroppgaver og 15 phd-er. Dessuten får alle førsteårsstudenter på sivilarkitektstudiet innføring i tre som byggematerial.

Gjennom Strategisk universitetsprogram – såkalt SUP – finnes det i dag seks stipendiater. Regjeringens ferske milliontildeling på miljøvennlig energi begunstiget også deler av treforskningen - gjennom biomasse som energikilde.

Brekk kom til Gløshaugen direkte fra nettmøte i Adresseavisen. Etter campusbesøket gikk turen videre til det nye ikonbygget for treindustrien - Nardo skole.

Av:Tor H. Monsen