De som drømmer om Europa (16.4.09, 07:40)

Er Europa i ferd med å bli en festning hvor bare de få utvalgte får komme inn, mens de andre dør i forsøket? – Det er ikke de fattigste som migrerer, sier NTNU-stipendiat Tale Baadsvik.

Brain drain: Stipendiat Tale Baadsvik pekte på at konkurransen om de beste migrantene fører til at fattige land mister viktige ressurser.

- Generelt er det ikke de fattigste som migrerer. Menneskesmuglere koster penger, og ofte er det snakk om en familieavgjørelse, der de sender en familiemedlem til et annet land for å tjene penger, innledet Tale Baadsvik, stipendiat i statsvitenskap ved NTNU.

Møtet på Klubben var i regi av Cafe Nordsør og Afrikagruppen, en studentgruppe tilknyttet Amnesty, og Baadsvik kunne fortelle at inntil 1970 var det netto migrasjon fra Vest Europa, mens nå har migrasjonspolitikk blitt et satsingsområde for EU.

- Det dreier seg mest om samarbeid for å styrke grensekontrollen og rutiner for å sende folk tilbake. Å styrke migrantenes rettigheter ikke har vært like høyt på agendaen, påpekte hun.

De få utvalgte
På møtet ble i hovedsak to ulike grupper migranter diskutert; de som flykter fra landet sitt fordi de trenger beskyttelse, og de som drar for å lete etter jobb. Ikke alle migrantene er like populære, men samtidig er det kamp om å få de beste, og da konkurrerer man blant annet med USA og Japan.

- Derfor har man i EU innført Blue Card, som er et system for å få gjennom oppholds- og arbeidstillatelse kjapt for de best utdannede migrantene, forklarte Baadsvik.

Asylretten: - Å søke asyl er en menneskerett, men det er ingen menneskerett å bo og arbeide hvor man vil, sier Lars Steinar Hansen, regionaldirektør for UDI Midt-Norge.

Dette kan føre til et såkalt brain drain, hvor fattige land investerer i utdanning som ikke gir noe igjen.

- I Jamaica er de nødt til å utdanne fem leger for å beholde en. Resten flytter til USA.

Arbeidsmigrasjon kan likevel ha en fattigdomsreduserende effekt for senderlandene, særlig når ufaglærte arbeider reiser.

- Når ufaglærte arbeidere reiser ut er de som sender mest penger hjem, sa Baadsvik.

Irregulære immigranter
Irregulære immigranter er dog ikke like populært, og forbindes ofte med frykt i Europa.

- Mange irregulære immigranter har vært regulære migranter. Det er folk som blir igjen etter at visumet har gått ut, studenter som blir, og folk som har fått avslag på asylsøknaden sin.

Tale Baadsvik pekte på at kun 3 prosent av verdens befolkning bor i et annet land enn de er født, og Lars Steinar Hansen, regionaldirektør for UDI Midt-Norge, kunne fortelle at 152 afrikanere fikk innvilget arbeidstillatelse i Norge i 2008, mens 448 fikk utdanningstillatelser.

Menneskesmuglerne tar over: Forfatter Eli Sol Vallersnes mener at vestlige myndigheter selv må ta ansvar for hvem som kommer inn til Europa. Nå er det menneskesmuglere som styrer.

- Når det gjelder asylsøkere kom det totalt 14 431 til Norge i 2008.

4820 av disse kom fra Afrika, og reiseruten varierer litt. Bil og fly er mest vanlig, mens en del blir smuglet med båt, oftest via Sør Europa. Forfatter Eli Sol Vallersnes har sett nærmere på noen av reiserutene. Fergen over Gibraltarstredet koster 240 kr. Med menneskesmuglere koster det 16 000.

- Mange dør underveis, men vi vet ikke hvor mange.

Menneskesmuglere tar over
Når Kontrollen har økt, øker også risikoen.

- Du kan sette opp en lévegg, men det slutter ikke å blåse. Det blåser bare et annet sted. Strengere kontroll har minket antall båter som ankommer, men dødstallene er like store, fordi flere velger å ta lengre og farligere reiseruter, forklarte hun.

- Mange vil da spørre om du vil redusere kontrollen ved grensene?

- Poenget er at den strenge kontrollen fører til at menneskesmuglere tar over fremfor grenselosene. Ansvaret for hvem som slipper inn i Europa må tilbake på de vestlige landene. Landene har rett til selv å velge hvilken immigrasjonspolitikk de vil ha, men de må håndheve den selv, uten at liv går tapt, sa hun til Universitetsavisa.

- Asylretten forsvinner også når båter blir stanset i internasjonalt farvann, for da er det ingen som sjekker om noen av de i båten kan ha rett på asyl.

Arbeidsimmigrasjon ingen menneskerett
I Norge er det UDI som avgjør om en asylsøker har rett på asyl.

- Alle har rett på beskyttelse hvis man er forfulgt. UDIs rolle blir da å vurdere den enkeltes historie og behovet for beskyttelse.

- Hvordan gjør man det?

- Det er ikke det jeg jobber med, men man sjekker for eksempel hvilke organisasjoner personen er med i, og hvilken status disse organisasjonene har i de aktuelle landene. Vi kan og sende en delegasjon til et område for å sjekke, og vi kan ta en språktest for å sjekke om personen snakker et språk som de snakker i det området han kommer fra, fortalte Lars Steinar Hansen til Universitetsavisa, og advarte mot å kople spørsmålet om arbeidsimmigrasjon opp mot spørsmålet om beskyttelse.

- Å ønske seg en bedre tilværelse er ikke grunnlag for asyl. Å søke asyl er en menneskerett, men det er ingen menneskerett å bo og arbeide hvor man vil.

Av Thomas Wold (tekst og foto)