Kan søppel-tv virke dannende? (16.4.09, 12:03)

I aller høyeste grad, hevder doktorgradsstipendiat Geir Zakariassen. Han mener norskfaget er i ferd med å utdatere seg selv ovenfor studenter og elever.

Lektorene Bodil Hernesvold (i midten) og Turid Petersen (til høyre) bruker gjerne alternative tekster og tilnærminger til norskfaget ved Strinda videregående, men synes det er utfordrende å prioritere innenfor trange og ambisiøse tidsrammer. Til venstre elev Line Hovdenak Stenersen.

- Hvis vi ikke gjør noe med tekstutvalget i norskfaget blir vi utdatert i forhold til den tekstkulturen som er levende i dag. Det er for stor avstand mellom honnørtekstene i norskfaget og de tekstene de unge bruker til å skaffe seg identitet, skriveroller og fortellingskompetanse i dag. Hvis vi ikke tar høyde for det, beveger vi oss ut fra livet til de vi skal lære noe. Da praktiserer vi en læringsform som gikk ut på dato for lenge siden, slår Zakariassen fast.

Populærkultur
Geir Zakariassen har siden 2003 arbeidet med sin doktorgradsavhandling ”Reality-TV som inngang til norskfagets prosjekt: Identitetsskaping og iscenesettelse” ved institutt for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU. Gjennom å bruke en episode fra 71 grader nord som utgangspunkt, blir teksten testet i hvorvidt den kan bidra til skolens dannelsesprosjekt, og anvendes i lærerutdanningen. Populærkulturen må supplere høykulturen i dannelsesprosjektet.

- I et større perspektiv undersøker jeg muligheten for at populærkulturelle tekster kan tas inn som norskfaglige tekster. Jeg vil i større grad bringe nye tekstformer inn i faget, og jeg tenker spesielt på de sammensatte populærkulturelle tekstene, sier han.

Geir Zakariassen har med sin avhandling konkludert med at reality-tv er et godt eksempel på en populærkulturell tekst som kan, og burde, gå inn som en del av norskfaget.

Reality og realitet
Det siste tiåret har reality-konsepter okkupert store deler av ulike kanalers sendeflate. De fleste kanaler kan skilte med et vell av reality-konsepter, og publikum kan velge mellom alt fra oppussing og flytting til kjærlighet og oppkonstruerte intriger.

Zakariassen mener unge ofte forholder seg til disse konseptene og anvender dem i sin tekstforståelse og sine virkelighetsoppfatninger.

- Reality-tv er blitt en del av referanseverket i den daglige praten mellom folk. For kort tid siden døde en realitystjerne [Jade Goody, red. anm.], og man kan si at hun solgte livet sitt til media. Eller hun solgte sin egen død, for å si det rett ut. Det er jo ganske heftig. Det skjer et voldsomt skifte med hurtige endringer i vår tekstkultur. Reality-konseptet når stadig lengre inn i intimsfæren. Det sier noe om forholdet mellom offentlig sfære og privat sfære, men også tekstliggjøringen som kommer av det er interessant. De moderne realityshowene handler om livet, konkluderer han.

Zakariassen tror at nettopp kategorien søppel-tv, som 71 grader nord, også byr på intellektuelle utfordringer for studenter og elever.

- Teksten tematiserer forhold mellom kjønn og etniske forhold. I tillegg blir folk invitert til nettdebatt og man kan se folk diskutere nettopp disse tingene. Det gjør de i forhold til ulike refleksjonsnivå, noen i lys av hvem som er en verdig vinner, andre i lys av fjernsynets klippeteknikk. Det inviterer til debatt om eksistensielle forhold.

Sidrumpet
”Norskfaget for meg er noe jeg forbinner med pugging og lesing. Rett og slett litt gammeldags, og det er nok fordi så å si alle norsklærerne jeg har hatt så langt har vært gamle menn som sverger til tavleundervisning og konstant pugging.”

Anja Sofie Skoglund (16) fra Akershus lufter sin frustrasjon over norskundervisningen på sin blogg anjasofie.blogspot.com. Hun er et kroneksempel på Zakariassens oppfatning om ungdommens vaner og holdninger: De føler at norskfaget er utdatert, og behersker gjerne digitale medier godt. Zakariassens erfaring er at det er stor avstand mellom elever og studenters behov og norskfagets nåværende innhold og form.

- Mange av studentene jeg møter synes at norsk er et sidrumpet fag. Det fortoner seg veldig gammeldags og lite oppdatert. Jeg merker det som lærer i den forstand at jeg møter mye motstand, sier han.

Popkultur som inngang
Zakariassen tror at populærkulturelle tekster kan senke terskelen til norskfaget, og dermed også gjøre det lettere tilgjengelig for elever og studenter.

- Dette er ypperlig som en måte å gi inngang til norskverdenen på. Hvis vi tar utgangspunkt i tekster som de lærende kjenner, vil de lærende lettere motiveres til å gå videre inn i norskverdenen. Teksten fungerer som inngang til læring: Den er kjent og det er i deres verden. I dag tar man i for stor grad utgangspunkt i en fremmed verden.

Gjennom sine erfaringer som lærer både på den videregående skolen og i lærerutdanningen har han merket potensialet i det å bruke alternative former og innhold i undervisningen. Blant annet er den populære bloggingen blitt utprøvd.

Petersen og Hernesvold har hovedfag i henholdsvis nordisk språkvitenskap og nordisk litteratur fra NTNU

- Jeg har hatt et prosjekt hvor elevene fikk lage egne hjemmesider på blogspot, der det skulle være mulig å komme med faglige vurderinger. Men de utvidet siden, lagde profiler og bygde den ut til en sammensatt og mangfoldig tekst. De viste et entusiastisk forhold til tekstproduksjon som jeg ikke har sett før. Det er en utfordring for oss lærere å respondere på all denne kreativiteten.

Positiv utvikling
Å heve lærernes kompetanse er et sentralt punkt i Zakariassens misjon. Å forene Pan og Ungkaren kan by på utfordringer. Lektorene Turid Petersen og Bodil Hernesvold underviser i blant annet norsk på Strinda videregående, og har hovedfag i henholdsvis nordisk språkvitenskap og nordisk litteratur fra NTNU. Selv forsøker de å inkludere bruk av digitale medier og alternative tekster i norskfaget.

- Vi er en del av generasjonsskiftet. Selv om vi liker vår Hamsun, er det naturlig for oss å ta i bruk nye undervisningsformer. Jeg opplever at det er mange lærere som drar inn nye momenter i undervisningen, spesielt av de litt yngre. Mange skoler prøver seg nå frem på dette området, sier Hernesvold.

Petersen mener bruk av nye tekstformer kan bidra til å oppfylle lærerplanmålene på en vel så bra måte som ved bruk av eldre tekster.

- Det handler om å ha et metaspråk for å kunne analysere populærkulturen, noe som dominerer mer og mer i underholdningsbildet. De nye sjangerne åpner også en måte å være kritisk på, både i innhold og form. Selv om det er underholdning, kan man komme inn på retorikk, form og kritisk tankegang. Til syvende og sist skal man lære seg å forholde seg analytisk til tekst. At man utvider repertoaret av sjangre er naturlig, mener hun.

Lærerne innrømmer likevel at det er vanskelig å introdusere populærkulturelle tekster i læringen når lærerplanen har ambisiøse mål for også de klassiske tekstene.

- Hvis vi skal bruke alternative tekster blir mindre tid til å lese 3 av Ibsen, Duun og Vesaas, sier Hernesvold.

Stor avstand
Hernesvold og Petersen mener utdanningen ikke gir god nok forberedelse til yrkeslivet.

- Det stilles nye krav til oss lærere. Vi er skolert i de store litterære kanonene og de gamle sjangrene på universitetet. Avstanden mellom utdanning og arbeid er stor. Jeg opplevde at det jeg lærte på pedagogisk seminar dreide seg om noen få fagdidaktiske knep og en større diskusjon om norsk fremdeles kan kalles et dannelsesfag. Norskfaget ble belyst mer i et metaperspektiv og ikke så praktisk rettet som det kunne, og burde, ha vært, sier Petersen.

Bodil Hernesvold tror utviklingen av faget krever mer kompetanse hos lærerne.

- Norskfaget er blitt større for lærere selv om det blir mindre litteratur og språkhistorie. Lærere må ha god kunnskap i dette for å kunne velge ut hva som skal med i undervisningen. Noe av det som norskfaget inkluderer, kommer fra det tidligere mediefaget. En sterk norsklærer må ha begge kunnskaper i dag, sier Hernesvold.

Av Dina Margrethe Aspen (tekst og foto)