LESERBREV

Jan Morten Dyrstad: Inntektsfordelingen ved SVT-fakultetet (16.4.09, 14:42)

Instituttleder ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS), Kari Moxnes, uttaler seg i Universitetsavisa 31. mars om den økonomiske situasjonen for instituttet. Jeg finner det nødvendig å korrigere uttalelsene på noen punkter.

”Produserer mest, får minst”?
Hvis vi ser på tallene for 2008, er det riktig at ISS samlet produserer flest publikasjonspoeng og har flest avlagte doktorgrader. Men for andre sentrale resultatvariabler, er det ikke riktig. ISS er et av de største instituttene ved SVT-fakultetet, for eksempel målt i antall vitenskapelig ansatte, og det er rimelig å forvente at produksjonen er større ved store enheter enn ved de mindre.

Korrigerer vi for størrelse, endres derfor bildet. Eksempelvis ble det i gjennomsnitt avlagt ca 20 årsenheter pr fast vitenskapelig ansatt ved ISS i 2008, som er litt under gjennomsnittet for fakultetets enheter. Det er heller ikke riktig at ISS ”får minst”. ISS fikk en økning i tildelingen i 2009 sammenlignet med 2008 som er høyest av alle våre institutter, 9,6 prosent. Poenget mitt med å være så konkret, er at vi skal håndtere fakta på en ordentlig måte.

Imidlertid vil jeg gjerne tilføye: ISS er et institutt med høy faglig kvalitet som bidrar på alle sentrale områder av fakultetets virksomhet. Instituttet har også gjort en god jobb med å skape balanse mellom inntekter og aktivitet. Dette gjelder for øvrig alle fakultetets institutter.

Større resultatbasert tildeling?
Fakultetets fordeling til instituttene for 2009 innebar at ett institutt fikk en nominell økning i forhold til fjoråret på 9,6 prosent (ISS), mens to institutter fikk en nominell nedgang på 2,5 prosent, dvs. en ikke ubetydelig realnedgang. Vekstbegrensningen ble i 2009 altså satt til 9,6 prosent, noe som ga et vekstspenn på 12,1 prosentpoeng. En mindre vekstbegrensning (større vekst) innebærer at de instituttene som ligger på motsatt ende av spennet får en større nedgang (evt. mindre økning).

Størrelsen på vekstbegrensningen, og dermed vekstspennet, har vært tema ved alle budsjettfordelinger ved fakultetet de siste årene, diskutert i ledermøtet og Fakultetsrådet i flere omganger hvert år. Fakultetsrådets anbefaling har vært et vekstspenn i størrelsesorden maksimalt 10-12 prosentpoeng. Det er flere grunner til ikke å la fakultetets inntektsfordelingsmodell virke fullt ut på kort sikt. De to viktigste er at et stort spenn er i strid med målene i fakultetets strategiplan og at for sterk vekst kan gi dårlig ressursbruk, fordi pengene ikke kan brukes på fornuftig vis på kort sikt (budsjettåret).

Økende byråkrati på fakultetsnivå?
Arbeidet som ble gjort våren 2008 med å få samsvar mellom inntekter og aktivitet ved fakultetet ville ikke latt seg gjennomføre uten de administrative endringene vi iverksatte fra oktober 2007. Endringene var resultat av fakultetets organisasjonsprosjekt Sesap, som bl.a. innebar sentralisert økonomifunksjon. Budsjettet for 2008 viste et underskudd på 28,3 mill. Resultatet ble ti prosent av dette, dvs. et underskudd på 2,8 mill.

Når det hevdes at for stor del av pengene blir værende igjen på fakultetsnivå som følge av økende byråkrati, har jeg behov for å korrigere. Regnskapene viser at antall administrative årsverk samlet i fakultetet økte fra 115,1 i 2007 til 115,3 i 2008. Det er tre årsverk under Sesap-normeringen som Fakultetsrådet anbefalte (og som ble fastsatt), og faktisk ett årsverk lavere enn i 2006, da vi startet Sesap-prosjektet. I samme periode har fakultetet økt produksjonen på alle områder. - Det merkes også for administrasjonen når antallet doktorgrader eksempelvis øker med 35 prosent på ett år!

Jan Morten Dyrstad,
Dekanus SVT-fakultetet