ELDRE AKADEMIKERE
- Ingen plikt til å slutte ved 70! (23.4.09, 07:19)

Professor Ivar Bjørgen advarer mot at eldre professorer presses ut av jobben av stivbeint regelrytteri. – Aldersgrenser er til for å beskytte individet, ikke begrense retten til arbeid. Det innebærer en rett til å slutte, ingen plikt, framholder professor Bjørgen. Vi treffer den snart 75 år gamle professoren i full vigør i laboratoriet.

Ivar A. Bjørgen er professor i psykologi. Han sitter i Likestillings- og diskrimineringsombudets (LDO) brukerutvalg med særlig ansvar for å hindre diskriminering av eldre i arbeidslivet. Professor Bjørgen reagerer sterkt på gjeldende praktisering av aldersgrenser ved universitetene.

- Det må bli lettere å fortsette etter fylte sytti, mener Ivar Bjørgen, som selv er aktiv forsker i laboratoriet på Psykologisk institutt (foto: Tor H Monsen).

Bjørgen tok spesielt opp en sak hvor professor Iver Håkon Brevik ved Institutt for energi- og prosessteknikk søkte om å få fortsette ytterligere to år etter fylte sytti. Fakultetet avslo, og grunngav avslaget med den prinsipielle begrunnelse at de ikke ville gi noen anledning til å fortsette etter syttiårsgrensa.

Bjørgen mente at dette var i strid med loven, og påklaget vedtaket gjennom LDO. Etter hvert kom svaret, fra NTNU sentralt. beklages formuleringen om at avslaget er basert på et ”prinsipp”. I brevet heter det videre at ”NTNU mener derfor at det kun ved særskilte anledninger, og etter søknad, at det bør innvilges tillatelse til å fortsette i stillingen ut over dette.”

- Dette kan oppfattes som en ny begrensning i forhold til det nåværende lovverk. I svaret fra NTNU bekreftes videre vedkommendes store produksjon. Det burde jo ha ledet til at han skulle få fortsette i sin stilling slik hans søkte om, noe som ville kommet både han og NTNU til gode, mener Bjørgen.

Støtter Bjørgens initiativ
Iver Håkon Brevik sier i en kommentar at han i dag er godt fornøyd med den ordning han har kommet til med fakultetet, hvor han har får fortsette som ”professor på pensjonsvilkår.” Dette er en ordning som ko0mbinerer pensjon og en viss lønn. Samlet kommer han ut ikke så langt unna sin lønn som professor.

Men Brevik støtter Bjørgens kamp fullt ut.

- Saken er avsluttet for mitt vedkommende, men han har min fulle tilslutning til den kamp han fører, sier Brevik.

Iver Håkon Brevik støtter Bjørgens initiativ fullt ut.

Kritisk til gjeldende praksis
Bjørgen uttrykker tilfredshet med at Brevik har kommet til en minnelig ordning, men han er likevel sterkt kritisk til en praksis som går ut på at vitenskapelig ansatte som hovedregel skal fratre ved syttiårsgrensen.

I paragraf 2 i ”Lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn” er sytti år den alminnelige aldersgrensen. Etter denne loven skal en person fratre sin stilling ”ved første månedsskifte etter at aldersgrensen for stillingen er nådd”. Dermed skulle saken være grei.

Men det er den ikke.

- Allerede i neste paragraf i samme lov åpnes det for at ”tilsettingsmyndigheten” kan treffe bestemmelse om at en tjenestemann skal kunne fortsette i tjenesten utover den aldersgrense som gjelder for stillingen når tjenestemannen fremdeles fyller de krav som stillingen forutsetter”. Det angis ikke andre vilkår for slik forlengelse, det betyr at det står opp til de to parter, men det sies at reglene for denne myndighetsutøvelse skal ”ta hensyn til forholdene i vedkommende etat, til befolkningsutviklingen og sysselsettingen”, slår Bjørgen fast.

Det fins ingen lovfestet generell, øvre aldersgrense på sytti år i arbeidslivet, har Bjørgen fått bekreftet fra eksperter på området.

- Det betyr at muligheten for å fortsette i arbeidslivet etter fylte 70 år står åpen for store deler av den norske befolkning. Det er ikke mulig å avvise med henvisning til en aldersgrense, det er opp til de to parter å vurdere hva som er ønskelig - og det er ikke en selvfølge å regne med at individer ønsker å slutte, sier Bjørgen.

- Hindringer legges i veien
Han etterlyser en nytenking på området, hvor eldre akademikere sees på som en ressurs og ikke et problem.

- NTNU har et potensial av eldre forskere på en rekke områder som ønsker å fortsette, og det bør være en utfordring å benytte disse i stedet for å lage hindringer for dem.

Ved Psykologisk institutt er det nå innført som praksis at når noen nærmer seg aldersgrensen kan instituttledelsen og den ansatte drøfte en forlengelse av ansettelsesforholdet, og Bjørgen har selv hatt to forlengelser av sin tilsetting etter fylte 70 år.

- Fakultetene avgjør
Det er i første rekke fakultetene som avgjør om man får fortsette etter fylte sytti, sier seniorkonsulent Petter Wiig ved Personalavdelingen.

- Spørsmålet om forlenget tilsetting utover 70 år avgjøres av tilsettingsmyndigheten. Dersom det ikke dreier seg om embetsmenn ligger denne myndigheten hos fakultetene, og Personalavdelingen er derfor ikke kjent med omfanget. Vi er kun involvert når det søkes om forlenget tilsetting for embetsmenn der avgjørelsen ligger hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

- Hvor ønskelig er det at de får fortsette utover denne aldersgrensen?

- Det er ikke mulig å gi et generelt svar på om hvor ønskelig det er å fortsette utover den alminnelige aldersgrensen. Professorers (og andres) kompetanse har det tatt lang tid å bygge opp, og den har sin egenverdi. NTNUs oppfatning er imidlertid at det etter søknad om fortsettelse må bli foretatt konkret avveining mellom tjenestemannens behov og virksomhetens behov. Dette vil kunne innebære at enkelte arbeidstakere vil få anledning til å fortsette etter fylte 70 år, og andre ikke.

- Bjørgen mener generelt at det legges hindringer i veien for eldre professorer å fortsette. Hva er din kommentar til det?

- Personalavdelingen har bare innsikt i en del av sakene. Vi har imidlertid ingen grunn til å tro at det generelt legges hindringer i veien for å la professorer fortsette utover 70 år, sier Petter Wiig.

Av Tore Oksholen (foto: Tor H Monsen)