LESERBREV

Ved Jens G. Balchens bisettelse 17. april 2009 (24.4.09, 08:40)

Minneord ved Jens G Balchens bisettelse.

Jeg er blitt bedt om å si noen ord på vegne av kolleger ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU.

Jens Glad Balchen var den som allerede tidlig på 1950-tallet tok initiativ til forsknings- og undervisningsvirksomheten i Reguleringsteknikk og teknisk automatisering, fagområdet som etter hvert i kombinasjon med datateknikk har fått betegnelsen Teknisk kybernetikk. I 1954 sto Jens i spissen for etablering av gruppen som snart ble Institutt for reguleringsteknikk, senere omdøpt til Institutt for teknisk kybernetikk.

Jens Balchen var en glimrende foreleser og inspirator. Selv møtte jeg ham første gang i 1958 da jeg som student hadde ham som foreleser og ble så fascinert av denne dynamiske og inspirerende unge lederen av et nytt og spennende fagmiljø, at jeg hoppet av fra Radioteknikk og bestemte meg for at dette skulle bli mitt virkeområde som sivilingeniør. Etter hvert har jeg forstått at det ofte var slik også mine kolleger tenkte og bestemte seg for. I 1960 begynte jeg i en midlertidig assistentstilling ved Institutt for reguleringsteknikk, med plan om ganske snart å gå ut i industrien. Men miljøet rundt Balchen var så spennende at tidspunktet for å slutte stadig ble forskjøvet ut i tid. Instituttet, og fagfeltene Industriell automatisering og datateknikk, var i en rivende utvikling, både faglig og når det gjaldt å ta metoder og teknologien i bruk industrielt. I kraft av sin dyktighet, kreativitet, evne til å lede og inspirere var Jens Balchen det ubestridte midtpunkt i denne virksomheten. Selv om han møtte mye motstand fra mer konservative teknologer, ikke minst innen NTH, klarte han å knytte betydningsfulle kontakter og lyktes med å gjøre instituttet til midtpunktet for forskning og undervisning i teknisk automatisering og reguleringsteknikk i Norge, og samtidig også et ”lokomotiv” for å ta denne teknologien i bruk i industri og samfunn for øvrig.

Balchen har vært hovedveileder for over 60 doktorgradsarbeider og utallige siv.ing.-hovedoppgaver. De aller fleste sivilingeniører i Norge innen fagfeltet har fått sin utdannelse under Jens Balchens ledelse, og et stort antall av disse har markert seg betydelig i reguleringsteknikk og datateknisk utvikling i Norge. Mange av dem som ledere i norsk næringliv.

JGB, som vi ofte kalte ham til daglig, hadde et godt og nært samarbeid med SINTEF og spesielt dets mangeårige direktør Stenstadvold. Meget tidlig opprettet han en egen SINTEF-avdeling, Reguleringsteknikk, som sammen med instituttet utover i 60-årene var en meget effektiv integrert operativ enhet. De industrielle tiltakene, gjerne organisert som oppdragsprosjekter under SINTEF og naturligvis med Jens som leder, spente over en utrolig bredde i anvendelser: eksempelvis Numerisk styring av verktøymaskiner, prosessautomatisering, skipsautomatisering, medisinsk kybernetikk, styring av fisk og instrumentering av oppførselen av fisk, havforskning og akvakultur. Instituttet og SINTEFs virksomhet under Balchens ledelse har også vært inne i så spesielle områder som typesetting i grafisk industri og matematisk beskrivelse av økonomiske systemer.

Etter hvert fikk Jens Balchen stor anerkjennelse, internasjonalt såvel som hjemme i Norge. Han har fått en rekke utmerkelser og ordener. Ut fra en lang liste nevner jeg her bare noen: IEEEs Centennial Medal Award i 1984, og Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsråds ærespris i 1990. Han ble æresdoktor i 1987 ved Universitetet i Liège, Belgia.

I 1996 ble han Kommandør av Den Kongelige St. Olavs Orden, og i 2006 ble han tildelt Gunnerusmedaljen, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste hederstegn.

Jens gjorde mye for å gjøre Instituttet til ikke bare et interessant og attraktivt sted, men også et godt sted å studere og arbeide. Han innstiftet ordenen Den Gylne Tilbakekoplede Sløyfe, satte i gang regelmessig intern kollokvievirksomhet Kybernetisk Forum og forskjellige andre tiltak. Han var i svært mange år fast julenisse ved instituttets juletrefest, først for våre barn og etter hvert våre barnebarn, en oppgave han også gjorde med stor glede og entusiasme.

Fra han i 1951 tok Mastergraden ved Yale University i USA hadde Jens Balchen levende kontakt med vitenskapelig miljø i utlandet, særligt i USA, og da spesielt i Santa Barbara i California hvor han flere ganger har vært gjesteprofessor og har personlige venner, og hvor også mange av vi kollegene ved Instituttet har dratt nytte av Balchens kontakter og utviklet forbindelser. Når vi i dag tar farvel med det høyt aktede menneske Jens Balchen og den gode kollega og venn er det med vemod og stor takknemlighet. NTNU hedrer ham på denne dag, og Rektor uttalte i går kveld: ”NTNU flagger i morgen til ære for en markant personlighet for NTNU og for Norge”.

Odd Pettersen
Professor emeritus ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU