MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

FORSKNINGSMELDINGEN
Klima for forskning (24.4.09, 13:13)

- Forskning skal avhjelpe overgangen til en grønn kunnskapsøkonomi, sier statsråd Tora Aasland. Hun startet presentasjonen av forskningsmeldingen klokka 12:30: En melding for klimaforskning, og en melding for bedre klima for forskningen, hevder Aasland.

Meldingens forside
Tittelen ”klima for forskning” har en åpenbar dobbeltbetydning, som kunnskapsministeren var rask om å poengtere da hun startet presentasjonen av den under dagens pressemelding.

- Denne meldingen skal skape et godt klima for forskningen, fastslo hun, med antydning til håp om at klimaet i Stortinget skal møte meldingen med godvær og høytrykk.

Forskning på klima og områder som har med miljø generelt å gjøre, skal hjelpe til i overgangen til hva Aasland kaller ”grønn kunnskapsøkonomi.”

- Meldingen har et fokus på klima, utvikling og miljø, og her vil innsatsen bli satt inn, sa statsråden, som også løftet fram sosial velferd og verdiskaping som viktige tema for forskningen.

3 prosent ”langsiktig målestokk”
- Forrige melding hadde tittelen ”Vilje til forskning.” Denne kunne hatt undertittelen ”vilje til gjennomføring”.

Men målet om at 3 prosent av BNP skal gå til forskningen, er forlatt som konkret ambisjon og styringsverktøy. I stedet skal det være en ”langsiktig målestokk”.

Aasland varslet at resultater skal bli langt viktigere i forskningsfinansieringen. Pengene skal gå fra å følge innsats til å følge resultater og kvalitet.

I faktabladet som følger meldingen står det blant annet å lese at ”innføringen av resultatbaserte finansieringssystemer i universitets- og høgskolesektoren, instituttsektoren og i helseforetakene skal i seg selv fremme kvalitet.”

Etter å ha sagt dette, ilte hun straks til og poengterte hvor viktig grunnforskningen er.

- Vi må finne svar på de spørsmål vi ikke visste at vi burde stille. Her kommer grunnforskningen inn.

Ni mål for norsk forskning
Forskningsbudsjettene framover skal bidra til å oppfylle ni forskningspolitiske mål. Fem av disse er tematiske og handler om å møte globale utfordringer, å videreutvikle velferdssamfunnet og å legge grunnlaget for verdiskaping

. Fire av målene er tverrgående og handler om høy kvalitet, økt internasjonalisering, mer samarbeid og et velfungerende og effektivt forskningssystem.

Av Tore Oksholen

Følg pressekonferansen her