OVERTIDSFORLIKET
Forvirret over departementets forlik (27.4.09, 12:57)

Instituttleder Hroar Klempe peker på en prekær bemanningssituasjon ved Psykologisk institutt som bakgrunn for overtidskravet på 1542 timer fra en av instituttets forskere. Forskeren fikk 200.000 av staten.

- Et merkelig forlik:Hroar Klempe, instituttleder, Psykologisk institutt. Foto: Tor H. Monsen/NTNU Info.

Psykologi er et fag i tiden. Akkurat det har vært både en velsignelse og en forbannelse for Psykologisk institutt, ifølge instituttleder Hroar Klempe.

Sprengt institutt
- På 2000-tallet ble det en vesentlig økning i antall studenter. På et tidspunkt var det 1000 studenter på introduksjonsstudiet i psykologi. De største auditoriene på Dragvoll rommet 350 studenter og vi måtte kjøre tre paralleller. Totalt skulle mellom 1700 og 1800 studenter veiledes, undervises, og følges opp, forteller Klempe.

Dette er ifølge instituttleder Hroar Klempe bakgrunnen som kan forklare hvordan Hollup endte opp med 1542 overtidstimer i løpet av noen semestre i 2005-2006 som midlertidig ansatt. Hollup ble nylig kompensert av staten med 200.000 kroner i et rettslig forlik.

Forliket: - Merkelig konklusjon
Mange vitenskapelig ansatte ”jobber over”, i perioder kan arbeidsbelastningen være stor. Pålagt overtid kan kompenseres med overtidstillegg, ikke-avtale overtid skal ikke kompenseres økonomisk. Forskeren Stig Hollups timer var ikke pålagte eller avtalt med instituttet. Staten ved Kunnskapsdepartementet (KD) har økonomisk kompensert på et grunnlag Klempe har vanskelig for å forstå.

- KD har kommet fram til en form for konklusjon på et merkelig grunnlag som vi ikke skjønner noe av. Den manglende distinksjonen mellom pålagt overtid og ikke gjør meg totalt forvirret om hvordan vi skal forholde oss til regelverket.

Klempe understreker at han ikke kjenner detaljene i forliket, og vil ikke uttale seg nærmere om utkommet i Oslo forliksråd sist januar. Departementet vil heller ikke utdype hva forliket består i.

Lønnsbombe?
Det er vanskelig å se om forliket vil danne en presedens i form av at andre forskere kan komme med lignende krav, mener Klempe.

- Men det vil være interessant hva fagforeningene vil mene om dette, sier han.

Han understreker at det er mange forskere på instituttet som skriver timeregnskap, og flere som i perioder kan ha for eksempel undervisningsplikt utover det normale. I slike tilfeller blir ansatte kompensert i form av avspasering eller mer tid til forskning på et senere tidspunkt.

Lønnskompensasjon er det ikke snakk om.

- Krav om overtidsbetaling ville sprengt alle økonomiske rammer ved instituttet, sier Klempe.

Av:Tor H. Monsen