 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
OVERTIDSFORLIKET Legger man Kunnskapsdepartementets definisjon av forskerstillinger til grunn, har 2700 NTNU-ansatte ikke rett til overtidsgodtgjøring eller beskyttelse mot ubekvem arbeidstid. Det viser instruks sendt til alle landets universiteter og statlige høyskoler.
Samtidig instruerer Kunnskapsdepartementet universitetene om at forskere ikke skal ha rett til overtidsgodtgjørelse. Forskerforbundet nekter å godta at departementet unilateralt kan bestemme at forskere skal defineres som ”særlig uavhengige stillinger” og dermed unntas bestemmelsene for overtid og arbeidstid. Arbeidstilsynet gir medhold, og mener det er utbredt misbruk av dette unntaket fra arbeidsgiveres side. Dette unntaket gjør at bedrifter står mye friere med hensyn til hvor mye og når ansatte kan jobbe uten å komme i konflikt med lovverket. - Forskere er ”særlig uavhengige”
”Arbeidstakere i ledende stilling eller i særlig uavhengig stilling, har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgjøring”. Etter § 10-2 i Arbeidsmiljøloven har heller ikke særlig uavhengige stillinger rett til å kreve fleksibel arbeidstid. Etter den rød-grønne regjeringens definisjon, betyr dette at 2700 ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved NTNU faller inn under unntakene i Arbeidsmiljøloven. Etter at den såkalte Særavtalen ble sagt opp av staten i 2006, har ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger svevd i et juridisk tomrom. Departementets instruks er ment å fylle noe av dette tomrommet, mener Forskerforbundet. Fagforening reagerer Kjernespørsmålet er hvorvidt forskere arbeider særlig uavhengig. - Vi mener at undervisningsplikten skulle tilsi at forskere på universiteter og høyskoler ikke er å regne som ”særlig uavhengige”. - En enighet om stillingenes status ville uansett ikke hjulpet mye. Slik vi ser det, er det Arbeidstilsynet som i siste instans måtte ha avgjort dette, sier Anthun.
- Hvis et av våre medlemmer vil forfølge dette spørsmålet med sin arbeidsgiver, vil vi støtte saken med de ressursene vi har til rådighet, sier han. Stort misbruk - Det er også vårt inntrykk, basert på en økning i antall henvendelser fra arbeidstakere som klager over påstått misbruk av denne regelen. Unntak fra arbeidstidskapittelet er en alvorlig sak. Vi har opplevd at hele arbeidsstokken i bedrifter har vært definert som særlig uavhengige, sier rådgiver i Arbeidstilsynet, Elin Lind. Kun domstolene kan avgjøre Det er den reelle arbeidssituasjonen som skal legges til grunn for definisjonen. Stillingen skal være tydelig og åpenbar selvstendig eller uavhengig i hvordan arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. ” Begrepet dekker arbeidstakere som i stor grad selv prioriterer sine oppgaver, hva de skal gjøre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres”, sier de generelle reglene ifølge Arbeidstilsynets nettsider. Arbeidstilsynet har i dag ikke tvisteløsningskompetanse, men kun såkalt prejudisiell kompetanse. Det vil si at under tilsyn på arbeidsplassen kan Arbeidstilsynet gi påbud til bedriften om det forekommer misbruk av unntaket i loven. Det er imidlertid kun domstolene som kan avgjøre om en stilling hører hjemme under definisjonen ”særlig uavhengig”.
Er man ikke unntatt bestemmelsene i loven, er det ingen vei utenom stemplingsuret, synes det som. Fagforeningen Tekna funderer i disse dager på hvilken side man skal lande i dette spørsmålet. Det er i følge Karl V. Høiseth stor skepsis mot stemplingsuret blant deres medlemmer. Klokken ved inngangsdøren representerer en trussel mot den friheten forskere har nytt i forhold til arbeidstid. (Korreksjon: Universitetsavisa skrev at etter §10-2 har "særlig uavhengige" stillinger ikke beskyttelse mot arbeidstidsordninger som kan gi uheldige fysiske eller psykiske belastninger [§ 10-2, første ledd]. Korrekt skal være at disse stillingene ikke kan kreve fleksibel arbeidstid [§ 10-2, tredje ledd].) | ||||||
