MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

OVERTIDSFORLIKET
NTNU-forsker fikk 200 000 etter overtidskrav (27.4.09, 12:57)

Forsker ved NTNU krevde økonomisk godtgjørelse for 1542 overtidstimer. Etter langvarig juridisk tautrekking erkjente staten forskeren 200.000 kroner. Er det nå fritt fram for forskere å kreve overtid?

Regjeringskvartalet: Kunnskapsdepartementet er taus om bakgrunnen for forliket i Oslo forliksråd sist vinter.
Foto: Wikimedia Commons/Mahlum
Den 7. januar i år møter Kunnskapsdepartementet i Oslo forliksråd på vegne av NTNU. De møter NTNU-forskeren Stig Hollup og hans advokat. Hollup har ført egne timelister, og krever overtidsgodtgjørelse for 1542 timer – nesten et helt årsverk. NTNU har i over et år nektet å erkjenne dette som godkjent overtid.

Likevel ender forliket med at departementet tilbyr Hollup 200.000 kroner av staten, som ”helt og fullt oppgjør i denne saken”, som det heter i forkynnelsen. Hollup aksepterer.

Kunnskapsdepartementet sender sporenstreks et brev til NTNU, med beskjed om å utbetale Hollup den fulle summen innen 6. februar 2009. Hvordan kunne det ha seg at denne lokale saken om overtid ved et institutt i Trondheim etter hvert kom til å involvere både rektor ved NTNU og regjeringsadvokaten i Oslo?

Av prinsipiell betydning
Saken er av vesentlig prinsipiell betydning. Førsteamanuensen ved Psykologisk institutt krevde overtidsbetaling for timer som ikke var pålagt av arbeidsgiver eller avtalt på forhånd: Noe avtaleverket setter som betingelse for vanlig overtidstillegg for ansatte.

Svært mange vitenskapelig ansatte arbeider langt utover et vanlig årsverk. Hollups sak aktualiserer flere problemstillinger. Når kan man si at en ekstra arbeidsbyrde er pålagt av arbeidsgiver, og når det er ”frivillig”?

Hollups sak risikerer videre å etablere en ny presedens med risiko for flere liknende krav fra andre ansatte. I en korrespondanse som inntil nylig var unntatt offentlighet, er det nettopp dette NTNU advarer departementet om rett forut for møtet i forliksrådet sist vinter.

For universitetene og de statlige høyskolene vil det ha betydelige økonomiske konsekvenser om forskere skal kompenseres på lønnsslippen for alle timene de nedlegger utover et normalt årsverk.

Første krav: 320.000 kroner
Denne saken har sin bakgrunn i en krise på bemannings- og undervisningssiden ved Psykologisk institutt fra 2004 til 2006. Høsten 2007 henvender advokatfirmaet Storeng, Beck og Due Lund seg til Psykologisk institutt på vegne av sin klient Stig Hollup. Nitidige timelister ført av Hollup selv viser omfattende merarbeid på undervisningssiden, fra høstsemesteret 2004 til og med høsten 2006.

Etter møtet på Psykologisk institutt regner Storeng, Bech og Due Lund seg fram til 1542 overtidstimer, og et økonomisk krav mot instituttet på over 320.000 kroner. Til sammenligning er et forskerårsverk beregnet til rundt 1700 timer.

Lys i for mange vinduer?: Hvor god oversikt har egentlig universitetene over reell arbeidstid blant forskere?
Kathleen & Scott Snowden/iStockphoto.
Instituttledelsen benekter kravet om overtid. Disse timene har ikke vært avtalt med instituttet, og kan kompenseres på andre måter, mener ledelsen.

Tilbud: Ekstra forskningssemester
Tidig i 2008 gjør NTNU flere forsøk på å komme fram til et kompromiss med en eller annen form for kompensasjon.

I februar dette året møter Hollup og hans advokat instituttleder Hroar Klempe og NTNUs jurist Morten Øien på Psykologisk institutt. Klempe erkjenner at Hollup har blitt påført en ekstra arbeidsbelastning, og er villig til å erstatte dette i form av en ekstraordinært forskningssemester – men ingen pengekompensasjon. Hollup avviser tilbudet, og insisterer på at kravet gjelder overtidsbetaling. Juristen Øien skriver til departementet at det nå likevel er gode sjanser for å løse saken innenfor universitetets fire vegger, uten bruk av regjeringsadvokaten. Innen to uker skal NTNU legge frem et nytt forslag.

Tilbud: 100.000 i reisestøtte
Den 26. mars mottar Storeng, Bech og Due Lund et nytt tilbud. NTNU står fast på at det ikke kommer på tale med kompensasjon i form av overtidsbetaling, ei heller noen form for direkte økonomisk godtgjørelse for timene. Instituttledelsen underskriver brevet, og understreker at Hollup er en verdsatt medarbeider instituttet ønsker å beholde:

”På forannevnte bakgrunn tilbyr NTNU v/ Psykologisk institutt din klient NOK 100.000.- i reise/driftsmidler.”

NTNU er nøye med å poengtere at tilbudet ikke innebærer noen innrømmelse av at kravet om betaing for overtid anses som legitimt:

”Det presiseres at overnevnte tilbud ikke [NTNUs understreking] skal anses som en erkjennelse av hele eller deler av det krav på overtidsgodtgjøring som ble fremmet i brev [….]”.

To dager etter instituttets brev til advokatfirmaet informerer NTNUs jurist KD om at universitetet nå hadde ”godt håp” om tvisteløsning.

”Jeg regner med at en løsning av saken bør kunne nås i løpet av neste uke.” Juristen kan derfor røpe overfor saksbehandleren i Oslo at NTNU var villig til å øke ”reisestøtten” til 150.000 kroner – om det gjeldende tilbudet skulle bli avslått av forskeren. Brevet var på det tidspunkt unntatt offentlighet.

NTNU for sent ute
Universitetet er for sent ute. Allerede to dager etter – 30. April 2008 – sender Storeng, Bech og Due Lund et prosesskriv til Oslo tingrett med krav om overtidslønn og – tillegg. I påvente av at saken skal berammes for forliksrådet, regner advokathuset seg fram til et krav mot staten på 321.000 kroner – samt renter påløpt siden perioden 2004 til 2006. Tingretten henviser saken til forliksrådet i Oslo, som første instans for denne typen privatrettslige saker. I september forkynnes innkallingen til partene for mekling i tvisten.

Departementet har – basert på korrespondansen med universitetet – fremdeles tillit til at NTNU kan løse saken i minnelighet, uten involvering av rettsapparatet. Partene inngår avtale om utsatt foreldelsesfrist for kravet for fortsatt å holde døren til forhandlinger åpen. Utsettelsen gis virkning til mai 2009. Svikt i kommunikasjonen internt medfører at det er denne datoen NTNU forholder seg til – ikke forliksrådets frister. Tilbudet ”i bakhånd” – de 150.000 – blir derfor aldri fremlagt for Hollup.

Departementet ber om å bli holdt løpende orientert om framgangen. Basert på saksdokumentene Universitetsavisa har fått tilgang til, er det stille i den skriftlige korrespondansen frem til desember i fjor.

På desembers første dag kommer innkallingen til rettsmøte 7. januar 2009 klokken 12 i Oslo forliksråd.

Regjeringsadvokaten involveres
Nå får KDs saksbehandler bråhast. 12. desember sender KD ut to brev – et til NTNU, hvor han ber om en redegjørelse på hva NTNU har gjort i saken siden septemberbrevet, samtidig som departementet minner universitetet om at NTNU må ”dekke kostnadene ved et eventuelt forlik innenfor egne rammer”. Det andre brevet går til regjeringsadvokaten. Kunnskapsdepartementet anmoder om bistand på kort varsel.

- Vil åpne opp for andre krav
Nå er det blitt alvor. Rektor Torbjørn Digernes og organisasjonsdirektør Trond Singsaas trekkes inn. I desember 2008 undertegner de brevet til Kunnskapsdepartementet med NTNUs vurdering av saken:

”Denne saken har etter vår oppfatning en klar prinsipiell side, hvis betydning langt overstiger det pengekrav som er fremmet. Det dreier seg om hvilke reelle og formelle krav som må stilles for at en vitenskapelig tilsatt ved universitetet skal kunne fremsette et krav på overtidsbetaling.”

Konsekvensene vil bli uoverstigelige om regjeringsadvokaten etterkommer kravet, mener NTNU.

”En fellende dom i forliksrådet vil kunne få negativ presedensvirkning for oss og åpne opp for lignende krav fra andre tilsatte på et, fra vårt ståsted, urettmessig grunnlag. Vi fester derfor lit til at departementet på statens vegne vil bestride så vel det faktiske som det rettslige grunnlaget for Hollups krav.”

Nå var det fullt trykk på saken, men det viste seg å være for sent, ifølge rektor. Hollup ønsker ikke lenger å forhandle i den retningen NTNU ønsker seg, og står fast på kravet om overtidsbetaling.

Slik står saken frem til møtet i forliksrådet i Oslo 7. januar. Gjennom forliket forsikrer departementet seg om at saken er ute av verden, men uten å ta NTNUs innvendinger til følge.

Departementet: - En helhetsvurdering
Forliket sier ingenting om grunnlaget for kompensasjonen. Departementet vil sikre seg mot erkjenning av ansvar.

Departementet holder kortene tett inntil brystet, og vil ikke utdype hva forliket består i.

Lars Vasbotten er avdelingsdirektør i Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Vasbotten møtte i forliksrådet for staten.

- Staten erkjenner ikke ansvar i denne saken, sier han.

Kompensasjon for hva: Belastningen i forhold til den ekstra arbeidsbyrden i perioden, eller for saksprosessen i etterkant frem til forliket?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere nærmere. Det var en helhetsvurdering, sier Vasbotten.

Organisasjonsdirektør Trond Singsaas mener et forlik i en enkeltsak ikke skaper presedens for andre saker. Han tar forliket ”til etterretning” og har ingen formening hvorvidt dette åpner for andre krav i tiden fremover.

Stig Hollup har avstått fra å gi kommentarer til denne artikkelen.

Av:Tor H. Monsen