 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
OVERTIDSFORLIKET Forsker ved NTNU krevde økonomisk godtgjørelse for 1542 overtidstimer. Etter langvarig juridisk tautrekking erkjente staten forskeren 200.000 kroner. Er det nå fritt fram for forskere å kreve overtid?
Likevel ender forliket med at departementet tilbyr Hollup 200.000 kroner av staten, som ”helt og fullt oppgjør i denne saken”, som det heter i forkynnelsen. Hollup aksepterer. Kunnskapsdepartementet sender sporenstreks et brev til NTNU, med beskjed om å utbetale Hollup den fulle summen innen 6. februar 2009. Hvordan kunne det ha seg at denne lokale saken om overtid ved et institutt i Trondheim etter hvert kom til å involvere både rektor ved NTNU og regjeringsadvokaten i Oslo? Av prinsipiell betydning Svært mange vitenskapelig ansatte arbeider langt utover et vanlig årsverk. Hollups sak aktualiserer flere problemstillinger. Når kan man si at en ekstra arbeidsbyrde er pålagt av arbeidsgiver, og når det er ”frivillig”? Hollups sak risikerer videre å etablere en ny presedens med risiko for flere liknende krav fra andre ansatte. I en korrespondanse som inntil nylig var unntatt offentlighet, er det nettopp dette NTNU advarer departementet om rett forut for møtet i forliksrådet sist vinter. For universitetene og de statlige høyskolene vil det ha betydelige økonomiske konsekvenser om forskere skal kompenseres på lønnsslippen for alle timene de nedlegger utover et normalt årsverk. Første krav: 320.000 kroner Etter møtet på Psykologisk institutt regner Storeng, Bech og Due Lund seg fram til 1542 overtidstimer, og et økonomisk krav mot instituttet på over 320.000 kroner. Til sammenligning er et forskerårsverk beregnet til rundt 1700 timer.
Tilbud: Ekstra forskningssemester I februar dette året møter Hollup og hans advokat instituttleder Hroar Klempe og NTNUs jurist Morten Øien på Psykologisk institutt. Klempe erkjenner at Hollup har blitt påført en ekstra arbeidsbelastning, og er villig til å erstatte dette i form av en ekstraordinært forskningssemester – men ingen pengekompensasjon. Hollup avviser tilbudet, og insisterer på at kravet gjelder overtidsbetaling. Juristen Øien skriver til departementet at det nå likevel er gode sjanser for å løse saken innenfor universitetets fire vegger, uten bruk av regjeringsadvokaten. Innen to uker skal NTNU legge frem et nytt forslag. Tilbud: 100.000 i reisestøtte ”På forannevnte bakgrunn tilbyr NTNU v/ Psykologisk institutt din klient NOK 100.000.- i reise/driftsmidler.” NTNU er nøye med å poengtere at tilbudet ikke innebærer noen innrømmelse av at kravet om betaing for overtid anses som legitimt: ”Det presiseres at overnevnte tilbud ikke [NTNUs understreking] skal anses som en erkjennelse av hele eller deler av det krav på overtidsgodtgjøring som ble fremmet i brev [….]”. To dager etter instituttets brev til advokatfirmaet informerer NTNUs jurist KD om at universitetet nå hadde ”godt håp” om tvisteløsning. ”Jeg regner med at en løsning av saken bør kunne nås i løpet av neste uke.” Juristen kan derfor røpe overfor saksbehandleren i Oslo at NTNU var villig til å øke ”reisestøtten” til 150.000 kroner – om det gjeldende tilbudet skulle bli avslått av forskeren. Brevet var på det tidspunkt unntatt offentlighet. NTNU for sent ute Departementet har – basert på korrespondansen med universitetet – fremdeles tillit til at NTNU kan løse saken i minnelighet, uten involvering av rettsapparatet. Partene inngår avtale om utsatt foreldelsesfrist for kravet for fortsatt å holde døren til forhandlinger åpen. Utsettelsen gis virkning til mai 2009. Svikt i kommunikasjonen internt medfører at det er denne datoen NTNU forholder seg til – ikke forliksrådets frister. Tilbudet ”i bakhånd” – de 150.000 – blir derfor aldri fremlagt for Hollup. Departementet ber om å bli holdt løpende orientert om framgangen. Basert på saksdokumentene Universitetsavisa har fått tilgang til, er det stille i den skriftlige korrespondansen frem til desember i fjor. På desembers første dag kommer innkallingen til rettsmøte 7. januar 2009 klokken 12 i Oslo forliksråd.
Regjeringsadvokaten involveres - Vil åpne opp for andre krav ”Denne saken har etter vår oppfatning en klar prinsipiell side, hvis betydning langt overstiger det pengekrav som er fremmet. Det dreier seg om hvilke reelle og formelle krav som må stilles for at en vitenskapelig tilsatt ved universitetet skal kunne fremsette et krav på overtidsbetaling.” Konsekvensene vil bli uoverstigelige om regjeringsadvokaten etterkommer kravet, mener NTNU. ”En fellende dom i forliksrådet vil kunne få negativ presedensvirkning for oss og åpne opp for lignende krav fra andre tilsatte på et, fra vårt ståsted, urettmessig grunnlag. Vi fester derfor lit til at departementet på statens vegne vil bestride så vel det faktiske som det rettslige grunnlaget for Hollups krav.” Nå var det fullt trykk på saken, men det viste seg å være for sent, ifølge rektor. Hollup ønsker ikke lenger å forhandle i den retningen NTNU ønsker seg, og står fast på kravet om overtidsbetaling. Slik står saken frem til møtet i forliksrådet i Oslo 7. januar. Gjennom forliket forsikrer departementet seg om at saken er ute av verden, men uten å ta NTNUs innvendinger til følge. Departementet: - En helhetsvurdering Departementet holder kortene tett inntil brystet, og vil ikke utdype hva forliket består i. Lars Vasbotten er avdelingsdirektør i Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet. Vasbotten møtte i forliksrådet for staten. - Staten erkjenner ikke ansvar i denne saken, sier han. Kompensasjon for hva: Belastningen i forhold til den ekstra arbeidsbyrden i perioden, eller for saksprosessen i etterkant frem til forliket? - Det ønsker jeg ikke å kommentere nærmere. Det var en helhetsvurdering, sier Vasbotten. Organisasjonsdirektør Trond Singsaas mener et forlik i en enkeltsak ikke skaper presedens for andre saker. Han tar forliket ”til etterretning” og har ingen formening hvorvidt dette åpner for andre krav i tiden fremover. Stig Hollup har avstått fra å gi kommentarer til denne artikkelen. | ||||
