MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UNIVERSITETSAVISA MENER
Tid til å forske (4.5.09, 07:30)

Det antakelig viktigste spørsmålet som norske forskere stiller seg i dag sa Aaslands ferske forskningsmelding ingenting om: Ifølge en rapport bruker vitenskapelig ansatte 25 prosent av arbeidstida på administrasjon, mens måltallet er 10. Når skal forskerne få tid til å forske?

”Klima for forskning” handler om hva det bør forskes på og om penger til å forske. En samlet opposisjon besørget unison slakt av innholdet, trass i at Bondevik II-regjeringens satsing ikke skiller seg nevneverdig fra Stoltenberg IIs. I denne sammenheng innebærer Aaslands modifisering av 3-prosentsambisjonen for forskningsfinansiering ikke annet enn at kartet justeres etter terrenget.

Ifølge en undersøkelse om forskernes tidsbruk som Universitetet i Oslo foretok for sine vitenskapelig ansatte i fjor høst mener forskerne at i snitt går en fjerdedel av arbeidstida deres med til administrative gjøremål. Seks av ti svarer at de arbeider ”mye mer” enn normal arbeidstid.

Er det slik som mange hevder, at Kvalitetsreformen har ført til så mye merbelastning at det har gått utover tid til forskning? Noe over halvparten i denne undersøkelsen mener at det er vanskeligere/betydelig vanskeligere å finne rom til forskning, sammenliknet med seks år siden, altså før Kvalitetsreformen.

Kvalitetsreformen kan ha ført til større undervisningsbelastning, både på bachelornivå, som en følge av tettere oppfølging av studenter og på masternivå, som en følge av en økning i antall studieprogrammer og moduler. Tall som ble lagt fram på et seminar i regi av Universitets- og Høgskolerådet, viser at fra 1981 til 2000 økte antallet veiledede studenter per vitenskapelig ansatt fra 3 til 4,5 (hovedfag) Fra 1981 til 2000 økte antallet veiledede dr. gradsstudenter per vitenskapelig ansatt fra 1 til 1,9.

En annen del av kritikken mot reformen handler om at kravet om resultat- og målstyring ødelegger friheten til å forske på det man vil, og at tiden blir oppspist av rapporteringsplikter.

Det hersker liten tvil om at Kvalitetsreformen var nødvendig. Men mye tyder på at den skapte et nytt problem: Forskere som frustreres over at tida går med til alt annet enn til å forske. I dette perspektivet kan noe godt komme ut av departementets initiativ for å innføre registreringsplikt av forskernes arbeidstid.

En mulig arbeidstittel for neste forskningsmelding kan være ”Tid til forskning.”

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør (konst.)