EU-FORSKNING
7RP og NTNU (4.5.09, 11:13)

Med et budsjett på femti milliarder euro er 7RP verdens største forskningsprogram. Økt deltakelse i 7RP er et av NTNUs viktigste strategiske mål. Men så langt gjør universitetet det dårligere enn tidligere. Hva har skjedd?

EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling råder over svimlende beløp i forskningssammenheng, 7PM har ambisjoner om ”å forene forskningspolitikk og forskningsfinansiering, og å bygge sterke relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa”, slik det står skrevet på Forskningsrådets hjemmesider.

Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning og teknologisk utvikling siden begynnelsen av det 4. rammeprogrammet i 1994. Deltakelsen er nedfelt i EØS-avtalen, som gir Norge de samme rettigheter og forpliktelser som de andre 34 landene i dette FoU-samarbeidet.

EØS-landenes kontingent til rammeprogrammet regnes ut etter en andel av BNP. Norges kontingent for deltakelse vil være på om lag 8,9 mrd. kroner, eller i gjennomsnitt 1,28 mrd. kroner per år. Det totale budsjettet for rammeprogrammet er på 50,52 milliarder euro.

Passer med NTNUs profil
”Deltakelse i 7RP er ett av NTNUs viktige strategiske mål direkte knyttet til økt kvalitet i forskningen,” står det å lese i et notat utferdiget I Rektors stab, hvor man fortsetter:

”Programmene har en tung teknologisk og naturvitenskapelig profil og passer godt med NTNUs hovedprofil.

Likevel lar framgangen vente på seg. ”Resultatene så langt i 7RP viser imidlertid at NTNU relativt sett har gjort det dårligere enn i tidligere rammeprogram, samtidig som vi har en noe dårligere tilslagsprosent enn for eksempel Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen,” heter det videre.

Analysen viser at man har utfordringer både når det gjelder kapasitet og motivasjon i fagmiljøene, samt for strategiske valg for hva man søker på, og heving av kvaliteten på søknadene.

Én professor ikke nok
- Vi er budsjettvinnerne av universitetene i EU-sammenheng ut fra resultatene i 2008. De bygger i stor grad på prosjekter fra 6. rammeprogram. Men vi har ikke like godt tilslag i 7. som i 6. rammeprogram, bekrefter Digernes.

- Prosjektene her er klart større, og har dermed vært vanskeligere å håndtere. Vi har utfordringer i vår måte å jobbe på: En enkelt professor har ikke kapasitet til å klare av med slike prosjekter med seg selv alene som motor og drivkraft, sier rektoren, og varsler at man må jobbe mer sammen, og legge til rette for mer støtte både i søknads- og gjennomførings¬prosess.

- Dette fordrer teamarbeid.

Mangler motivasjon?
- Er dette også et motivasjonsproblem?

- De dyktigste professorene opplever nok ofte at det er lettere å skaffe penger via andre, kjente kanaler. Kapasitet og motivasjon henger naturligvis sammen, og når 7RP stiller så store krav til gjennomføringen, fordres resurser og støtteapparat som vi erkjenner at må forbedres.

Men om kravene er høye, er også den potensielle uttellingen tilsvarende god, presiserer Digernes.

- EU-programmene har den største giringen – den utløser mest penger, relativt sett. En million i 7RP utløser 1,7 millioner fra i den resutatbaserte omfordelingsmodellen Kunnskaps¬departemenet.

Det har vært et problem at pengene som utløses kommer først to år senere, av budsjettekniske årsaker. Derfor har vi ved NTNU besluttet å gi 25 prosent av prosjektbeløpet direkte til søkermiljøet umiddelbart når de får tilslag som koordinator, og 15 prosent når de er deltakere i et konsortium.

- Pisk hjelper ikke
- Men har NTNU mange nok gode folk? Risikerer man at det blir ”tordenskjolds soldater” som løper fra prosjekt til prosjekt?

- Vi har selvfølgelig ikke ubegrenset tilgang på dyktige forskere. Det hjelper ikke på kapasitetsproblemene å piske professorene enda hardere. Vi må sørge for å bruke de dyktige forskerne på rett måte, gjennom å etablere støtteapparat omkring forskerne, slik at de får utnyttet arbeidstida bedre. Det handler om å tilføre personell som tar seg av nettverksbygging, internasjonale kontaktvirksomhet og mer. Derfor oppmuntrer jeg fakultetene til å skaffe seg folk som kan ta seg av slikt, sier Digernes.

Av Tore Oksholen