FORLIKSSAKEN
Forskere blir neppe unntatt Arbeidsmiljøloven (6.5.09, 07:04)

Kunnskapsdepartementet trekker seg nå på at forskere skal behandles som ”særlig uavhengige” og dermed unntas arbeidsmiljøbestemmelser.

Kunnskapsdepartementet (KD) viser nå til at ”særlig uavhengige” stillinger skal være unntaket og ikke regelen blant forskere. Samtidig skjer det ting i kulissene ved landets universiteter når det gjelder stempling for forskere.

”Særlig uavhengige” stillinger blir i lovverket for arbeidslivet sidestilt med lederstillinger, som i hovedregelen ikke har rett til overtid i form av penger eller avspasering, og heller ikke rett til fleksibel arbeidstid.

Departementet trekker seg
Disse signalene stemmer dårlig overens med KDs direktiv til alle landets universiteter og statlige høyskoler i februar om at alle forsker- og undervisningsstillinger ”med en stor andel av arbeidstiden til FOU” er å betrakte som særlig uavhengige stillinger. Denne unntaksbestemmelsen gir et svekket vern etter Arbeidsmiljøloven. Både NTNUs ledelse og arbeidstakerorganisasjoner har reagert på dette.

Politisk rådgiver Hadia Tajik (AP) : Arbeids- og inkluderings- departementet. Foto: AID

Nå modererer Kunnskapsdepartementet seg på formuleringene i brevet til utdanningsinstitusjonene. Avdelingsdirektør Arne Lunde sier til Universitetsavisa at KD ikke legger noen føringer på institusjonene om hvordan de skal behandle sine forskere i forhold til overtid og arbeidstid. Lunde viser til loven og regelverket som sier at ”særlig uavhengige” stillinger er unntaksbestemmelser, og at universitetene må gå inn i hver enkelt stilling og vurdere arbeidsoppgavene og organiseringen av disse.

Lunde og KD vil ikke ha noen formening om hvor mange stillinger det kan dreie seg om på NTNU.

Nytt lovforslag på trappene
Dette er mer i tråd med hva søsterdepartementet og saksansvarlig for arbeidslivet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), selv mener om bestemmelsene.

FAKTA

Dette er spørsmålene Arbeids- og inkluderingsdepartementet valgte å ikke svare på: Synes departementet det er rimelig at over halvparten av arbeidsstokken - 2700 av 4500 ansatte - er unntatt fra punkter i Arbeidsmiljøloven som er ment å være unntaksbestemmelser? Har Kunnskapsdepartementet - i tilfellet med universitetene og de statlige høyskolene - kompetanse og myndighet til å instruere institusjonene om at ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er "særlig uavhengige"? Bør ikke denne regjeringen være særlig restriktiv med å benytte unntaksordningen, for å gå fram med et godt eksempel overfor privat sektor?

Politisk rådgiver Hadia Tajik viser til at Arbeidstilsynet har et sterkt fokus på misbruk av regelen om særlig uavhengige stillinger.

- Arbeidstilsynet har nylig hatt tilsyn i et større revisjonsfirma, hvor det ble gitt pålegg om at virksomhetens praktisering av bestemmelsen om ledere/særlig uavhengige arbeidstakere ikke var i samsvar med loven, og at dette måtte bringes i orden. Politiet ga senere virksomheten en bot på 500 000 kroner for brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelse. Arbeidstilsynet har også varslet tilsyn i advokatbransjen, forteller hun. AID arbeider nå med et lovforslag som skal bringe særlig uavhengige stillinger inn under de alminnelige reglene i Arbeidsmiljøloven.

–Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt et forslag til endring av arbeidsmiljøloven når det gjelder særlig uavhengige stillinger på høring. Departementet arbeider nå med de innkomne høringsuttalelsene i saken, sier Tajik.

KD har med andre ord lite handlingsrom for å hevde at NTNUs 2700 vitenskapelig ansatte skal kunne defineres som ”særlig uavhengige”.

Universitetene avviser
Registrering av arbeidstid rykker nærmere. Men stempling inn og ut av kontoret avvises unisont av de fire store universitetene.

Personalsjef Arne Hestnes ved NTNU hadde i forrige uke et møte med Kunnskapsdepartementet hvor dette spørsmålet ble tatt opp. Han går langt i å antyde at departementet trekker seg på instruksen til landets universiteter og statlige høyskoler.

NTNUs rådgivere har vært inne og sett på lovarbeidene.

- Unntaket om særlig uavhengige stillinger er utdypet gjennom forarbeidene til Arbeidsmiljøloven. Der er definisjonen veldig snever. Arbeidstilsynet er tildelt myndigheten til å forvalte loven, og det er tilsynet som må gå inn og se på om det er riktig å definere våre forskere innenfor denne gruppen, sier han.

- Store grupper av de 2700 vitenskapelig ansatte er uansett ikke aktuelle for denne definisjonen, mener Hestnes.

Universitetene mobiliserer
De fire personalsjefene ved UiO, UiB, NTNU og UiT har nylig ”snakket sammen”, ifølge Hestnes. Her har man samkjørt synspunkter på innholdet i brevet fra KD. Kommende fredag skal de fire rektorene møtes i Bergen. Universitetsavisa har fått bekreftet at det uformelle rektormøtet skal diskutere blant annet felles standpunkt på arbeidstidsregistrering og ”særlig uavhengige” stillinger. Personalsjefene skal møtes i begynnelsen av juni.

- Holdingen til et rigid system for tidsregistrering er unisont imot, i følge Hestnes.

Ifølge Arne Lunde står KD på at systemer for arbeidstidsregistrering skal være på plass på alle landets universiteter og høyskoler innen utgangen av 2009.

- Vi vet at vi står overfor kulturelle utfordringer på akkurat dette, og at det er inngrodde holdninger som må bearbeides, sier Lunde om akademias tradisjon for et liberalt forhold til kontortid.

- Vi vet også at det skjer ting i kulissene, sier avdelingsdirektøren i KD.

----------

OVERTIDSFORLIKET:
Forskere unntatt Arbeidsmiljøloven

NTNU-forsker fikk 200 000 etter overtidskrav

-----------

Av:Tor H. Monsen