9/11-SKEPTIKER TIL NTNU
- Konforme akademikere (8.5.09, 11:36)

- David Ray Griffin gjør ikke annet enn å stille vel dokumenterte spørsmål ved den offisielle versjonen. At dette latterliggjøres, forteller noe om lav takhøyde i norsk Akademia, mener Emil André Røyrvik.

Emil A Røyrvik

Røyrvik er seniorforsker ved Sintef. Den NTNU-utdannede sosialantropologen har samtidig et privat engasjement i debatten som blusset opp i kjølvannet av terroraksjonen 11. september 2001, hvor amerikanske myndigheter hevder radikale islamister ledet av Osama bin Laden førte to fly inn i Twin Towers, og ett i Pentagon, i USA. Mange amerikanere og folk verden over har senere stilt spørsmålstegn ved den offisielle forklaringen på hva som skjedde.

Intellektuelle og forskere av ulikt slag har vært høyst synlig i denne debatten. En av de mest prominente, David Ray Griffin, gjester NTNU førstkommende onsdag, invitert av Vitenskapsteoretisk forum. Forumets leder, Jonathan Knowles, beklaget senere invitasjonen.

Røyrvik tok det opprinnelige initiativet, da Vitforum inviterte Griffin hit. Røyrvik er sterkt kritisk til måten opposisjonelle stemmer som Griffins møtes, både av media og av akademikere.

- Hva mener Griffin egentlig?

- Han forteller selv at det tok flere år før han begynte å se på hendelsene 9/11 i et kritisk lys. Det var da det dukket opp nettsteder hvor avisartikler om den dagen ble samlet og strukturert, at han gikk gjennom dem og fant at den offisielle versjonen er full av hull og indre motsigelser. Griffin, som en erfaren vitenskapsmann, underkastet myndighetenes forklaring to testkriterier: 1, om den er internt konsistent, vurdert på egne premisser, og 2 om den stemmer godt overens med empiriske fakta. Han konkluderte med at den offisielle forklaringen strøk begge testene, og kom til at det måtte være en annen forklaring. Og argumentasjonen hans har vært underkastet kritisk analyse blant annet av den canadiske argumentasjonsteoretikeren Mark Vorobej ved McMasteruniversitetet, og han finner at den holder vann.

- Hvilken forklaring?

- Han er svært forsiktig med å spekulere i dette. Man trenger slett ikke å lansere en alternativ teori for å kritisere den offisielle forklaringen. Griffin og andre kritikeres konklusjoner er at det offisielle versjonen er svært lite troverdig, og at en ny og uavhengig gransking også må fokusere på om elementer i det amerikanske statsapparatet har vært delaktig på et eller annet vis.

- Men det skulle innebære at amerikanske myndighetspersoner er delaktig i massedrap på egen befolkning – i siste instans presidenten selv. Dette er noe folk flest viker tilake for å tro?

- Det skjønner jeg godt. Man skal være svært forsiktig med å blande Bush inn i dette. Men samtidig mener jeg at samfunnsvitenskapelig teori generelt ikke har oppvist gode forklaringsmodeller på situasjoner hvor elementer innen statsapparatet er involvert i konspirasjoner mot egen befolkning også i demokratiske land. Det er ikke kontroversielt å hevde dette, man kan jo bare se på den gjennomkorrumperte italienske statsdannelsen. Og allerede i 1955 argumenterte Hans Morgenthau, en av grunnleggerne av moderne politisk teori, for at det eksisterte en ”dobbel stat” i USA. Altså både det åpne, regulære statshierarkiet, og et mer eller mindre skjult ”sikkerhets-hierarki”.

- Du nevner ordet ”konspirasjon”. Begrepet har for mange en odiøs klang. Hvor vanskelig er det å ta i bruk?

- Selve ordet er nøytralt. En konspirasjon er i følge ordbøker definert som en hemmelig plan av en gruppe i den hensikt å utføre ulovlige og/eller skadelige handlinger. Da er det ingen tvil om at 9/11 var resultatet av en konspirasjon! Spørsmålet er bare hvem som sto bak konspirasjonen, og hvorvidt vi har fått hele sannheten. Men i dagligtalen har ordet fått en odiøs klang. Det har blitt ett av flere ord man bruker som hersketeknikker for å latterliggjøre og ekskludere opposisjonelle stemmer fra den offentlige debatten.

- I amerikansk sammenheng finer man konspirasjonstilhengerne gjerne godt ute på den ekstreme høyresida, folk som oppfatter den føderale statsdannelsen som en permanent konspirasjon?

- Det er nok riktig. Å se konspirasjoner bak hendelser i samfunnet er gjerne en folkelig måte å være kritisk til offisielle sannheter og samfunnsforhold. Mye av dette er fjernt og useriøst, men å latterliggjøre enhver konspirasjonsteori, er renheklet hersketeknikk.

- Virker hersketeknikken på deg? Da denne debatten gikk høyt ved en tidligere anledning, gikk blant annet leedelen i Sintef ut og tok offentlig avstand fra dine synspunkter.

- Ingen liker vel å få egne ytringer forsøkt latterliggjort. Internt i Sintef ble denne saken håndtert greit. Det er helt klart at mitt engasjement i disse spørsmålene er som privatperson, og ikke som Sintef-forsker.

- Ut fra de erfaringer du har gjort deg: Er takhøyden i norsk offentlig debatt plagsomt lav?

- Der er svaret definitivt ja. Norsk akademia er temmelig konformt, og flokkmentaliteten er sterk. Det er forstemmende å se hvor lett folk blir utsatt for forsøk på uthenging, og hvor fort enkelte får kalde føtter. Du behøver ikke gå langt for å trekke den konklusjonen – i miljødebatten fins mange dissidenter, ikke minst på Gløshaugen, som ikke tør gå ut med sine synspunkter. Det er knapt akademikere som tør være kritiske til norsk skole. Og det er bare å skjele til den opphetede debatten om Fritt Ords pris til Nina Karin Monsen.

- Jonathan Knowles beklager nå invitasjonen av Griffin Hva synes du om det?

- Først vil jeg si at jeg er glad for hans presisering - jeg var hele tida åpen på hvem Griffin var. Men jeg mener at hva han skriver åpner for nye problem – om han mener at ikke engang seriøse akademikere som David Ray Griffin skal få slippe til, da har vi et ytringsfrihetsproblem, mener Emil Røyrvik.

Av Tore Oksholen