UNIVERSITETSAVISA MENER
Hvem vil være kvotert? (11.5.09, 07:11)

Påtroppende studentrepresentant i NTNUs styre, Julia Iablokova, vurderte å trekke seg da hun skjønte at hun var kommet inn i styret på grunn av kvoteringsregler, mens utkvotert kandidat Kristoffer Kåsin foreslår at kvinnelige og mannlige studenter stemmer for seg. Men at Iablokova velges inn foran sin mannlige rival, viser at systemet fungerer slik det skal.

Til Under Dusken forteller Julia Iablokova at hun var inne på tanken å si fra seg styrevervet da hun innså at hun var kvotert inn i styret. Hun valgte å bli, siden forskjellen i stemmetall mellom henne og Kåsin ikke var større enn den var. Kåsin fikk 731 stemmer, Iablokova 627. Morten Olimb vant, med 738 stemmer.

En skuffet Kåsin appellerer til Valgstyret om å la være å bruke kjønnskvoteringen. Dermed oppfordrer han til at en gjeldende regel settes til side, med den begrunnelse at den faktisk fungerer. Det er en interessann posisjon fra en studentpolitiker som aspirerer til en plass i universitetets styrende organ.

Iablokova ble kvotert inn med begrunnelse at valg ved NTNU fordrer kjønnsmessig balanse, som er grunngitt i Likestillingsloven. Begge kjønn skal være representert ved valg av to eller tre medlemmer. Viser det seg at kjønn blir underrepresentert ved opptellingen av stemmene, skal kandidaten av dette kjønn rykke opp.

Kvotering basert på kjønn har vært en taktikk fra regjeringens side for å styrke kvinnerepresentasjonen i offentlige styrer og utvalg. Kvoteringen har fungert – etter at førtiprosentsregelen ble innført, har de fleste politiske partier etterfulgt regelen ved nominasjon til valglister. NTNUs kvoteringsregler er med andre ord ikke enestående.

Men hvem vil være kvotert? Hefter det noe nedverdigende ved å bli ”kvotert inn” i et styrende organ? Ved at det er en demografisk egenskap (kjønn, alder, etnisk tilhørighet, og mer) som har sørget for å skyve vedkommende forbi andre i køen.

Men det fins mange former for kvoteringer: Noen av dem mer usynlige enn andre. Man kan utmerket godt framholde at hvite, godt voksne menn har vært universelt kvotert siden tidenes morgen. At kvoteringsregler basert på alder, kjønn og etnisk tilhørighet etter hvert er tatt i bruk for å jevne ut disse uformelle kvoteringsreglene, har i første rekke tjent til å valgte styringsorganer allment mer representative.

Det er ikke første gang kvoteringsreglementet kommer til anvendelse ved valg til NTNUs styre, og formodentlig heller ikke siste. Slik sikres styret økt representativitet, og derigjennom størrelegitimitet. Det er til universitetets beste.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør (konst.)