- Patetiske biologer (8.5.09, 14:33)

- Når det gjelder respekt og posisisjoner i samfunnet er vi en patetisk gruppe, konstaterte leder i WWF Rasmus Hansson da biologiene ved NTNU feiret seg selv

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF, har selv hovedfag i biologi fra NTNU, og mener hans faglige bakgrunn har vært et viktig grunnlag for hans innslag i politiske avgjørelser. Nå oppfordrer han biologene på NTNU til også å bli mer engasjerte i politikk og samfunn.

50 år er ingen alder, i alle fall ikke for biologisk institutt. På gårsdagens åpningsseminar ble det klart at biologene har store ambisjoner om å øke sin deltakelse i samfunnsdebatten.

Det er et jubelår for biologene ved institutt for biologi (IBI) ved NTNU. Det er 200 år siden Darwin ble født, 150 år siden hans kjente verk om evolusjonsteorien ble fremsatt, og 50 år siden institutt for biologi ble opprettet ved NTNU. Slikt må feires, og jubileet varer selvfølgelig tre seminardager til ende, fra 7.-9. Mai.

Men jubelrusen uteble, for det var et nøkternt og selvkritisk kollegium som møttes til åpningsseansen på realfagsbygget i går. Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF og tidligere biologistudent ved NTNU, sparket debatten i gang fra starten av, og oppfordret biologene på det sterkeste til å bidra mer til samfunnsdebatten.

- Patetiske
- Vi er en patetisk gruppe sammenlignet med andre grupper i forhold til respekt og posisjoner i samfunnet. Vi begynner der samfunnet slutter, med et mikroskop i et meitemarkhull. Vi vet at sivilingeniører og økonomer synes det er morsomt å bygge CO2-fangstanlegg på Mongstad og Kårstø. Men naturen er bedre enn både StatoilHydro og Aker til å rense CO2. Vi trenger biologer som deltar i den norske samfunnsdebatten. Hvis vi tar vår kunnskap og vårt fag på alvor, og viser at vi sitter på grunnleggende forståelser og de grunnleggende kunnskapskravene for beslutninger, vil vi også bli tatt på alvor, stormet han fra talerstolen.

Hansson mente at flere biologer bør søke deltakelse i organer hvor politiske beslutninger blir tatt.

- I noen av våre viktigste departement, som Finansdepartementet, Samferdselsdepartementet og Olje og energidepartementet, er det veldig få biologer. Disse departementene fatter vedtak i viktige saker, som påvirker naturen. Det samme gjelder Fiskeridepartementet og Landsbruksdepartementet. Her er det faktisk noen biologer, men likevel alt for få, mente han.

Eivin Røskaft, instituttleder ved IBI, vil i tiden fremover jobbe for at biologene får økt synlighet i samfunnsdebatten.

Trenger synliggjøring
Instituttleder Eivin Røskaft var fornøyd med åpningen, og delte Hanssons syn på biologenes stadig viktigere rolle.

- Jeg synes det har vært noen kjempespennende innslag og gleder meg til resten av feiringen. Rasmus er flink til å stille de viktige politiske spørsmålene. Vi har veldig mye å gå på som fagfelt ved å synliggjøre oss selv, når vi ser hvor viktig vi er for fremtiden på jorda, innrømmer han.

Røskaft mener også at det er mangel på biologiske innslag i viktige politiske spørsmål.

- Hele det politiske systemet er stort sett blottet for akademisk tenkning. Og det er spesielt viktig i klimadebatten, for det er biologi vi er i ferd med å ødelegge. Så biologi er det viktigste faget vi har. Klimaproblemene er ikke biologiske, men effektene av de, er jo det. Vi må være med å delta og påvirke politikerne.

Lenket til laben
Røskaft mener at akademias strenge produksjonskrav kan være en av forklaringene til at biologene engasjerer seg så lite i samfunnet utenfor.

- Det er et dilemma i den akademiske sfæren. Vi belønnes ikke ved å delta i samfunnsdebatten. Vi belønnes for produksjon.

Han tror også at instituttet kan bidra til å øke biologenes synlighet i samfunnet og viktige politiske debatter.

- Studentene er fremtidens biologer. Kanskje vi skal legge mer vekt på, hva vi bør være opptatt av i fremtiden og ta dette inn i undervisningen. Vi trenger ikke å legge vekt på politikk nødvendigvis, men vi må utvikle tenkende og samfunnskritiske studenter. Nå tillater vi ikke studentene å være engasjerte lengre. På 70-tallet var studentene mer aktive. De brydde seg ikke så mye om hvor lang tid de brukte på studiene sine, men aksjonerte og lenket seg fast. Nå lenker vi de tilbake på laben.

Evolusjon og kreasjonisme
Forståelse for dagens biologiske effekter av menneskelig atferd er ikke den eneste ufordringen biologene står ovenfor. Det er også uenigheter om hvordan naturen har utviklet seg til dagens form. Professor ved IBI, Arne Moksens, hadde under åpningsseansen foredrag om evolusjonsteorien. Selv om fagfolk tar teorien for gitt, henger likevel store deler av samfunnet etter, mente han

FAKTA

Institutt for biologi ved NTNU ble opprettet i 1959 og feirer med fagseminar fra 7.-9. Mai. Instituttet består i dag av 35 professorer, som årlig utdanner ca 90 bachelorskandidater, 70 mastergrads- kandidater og 15 doktorander Instituttet gir i forbindelse med 50-årsdagen ut jubileumsboka ”Å forstå livet”.

- Det er faktisk 4 jubileer i år. Det er nemlig også 200 år siden Jean-Baptiste Lamarck fremsatte den første evolusjonsteorien. I USA fornekter nå 55 prosent av folket evolusjonsteorien. De tror at jorda ble til for 6000 år siden og at dinosaurfossiler er noe Gud har lagt ut for å teste oss for skapelsesberetningen. De tror på kreasjonisme og intelligent design, introduserte han.

Selv om Darwins teori er anerkjent og akseptert blant biologene i dag, var den temmelig kontroversiell når den kom. Men hvordan vil fagfolk 250 år frem i tid karakterisere dagens biologer, ble det spurt fra salen.

- Jeg tror klimadebatten kommer til å være veldig sentral. Vi har en generelt dårlig forståelse for naturvitenskap i samfunnet. Hva er hypotese og hva er testing? Kun matematikken kan bevise svar, naturvitenskapene kan bare få støtte. Dette er det vanskelig for samfunnet å forstå, avsluttet Moksnes.

Av Dina Aspen (tekst og foto)