7RP og NTNU
Timeregistrering gir penger i kassa (13.5.09, 12:07)

NTNU ’gir jernet’ i EU-forskningen. Forskerne behøver ikke frykte innføring av stemplingskort. – Tidsregistrering gir mulighet til å synliggjøre forskningsinnsatsen, sier prorektor for forskning og nyskaping, Astrid Lægreid.

- EU fortjener en stjerne i boka for sin innsats for å stille krav til forskningsinnsatsen, mener prorektor Astrid Lægreid

Universitetsavisas oppslag om EU og timeregistrering sendte ifølge professor Sverre Steen ”frysninger nedover ryggen på mange ansatte ved NTNU". Den senere tids debatt omkring forskeres arbeidstid, timeregistrering, stemplingsur – og nå EU-finansiert forskning, har sendt urolige bølger innover universitetene. Temaet var oppe til debatt da norske universitetsrektorene møttes i Bergen nylig.

Prorektor Lægreids anliggende er EU-forskningen, og hun er opptatt av å helle olje utover det smått opprørte havet.

- NTNUs styre vedtok nettopp en handlingsplan for EU-forskning som tilfører 9 millioner friske kroner til å fremme NTNU-forskeres deltakelse i 7.rammeprogram (7RP). I den sammenheng representerer kravene om tidsregistrering utelukkende en fordel for oss, fastslår Lægreid.

Stjerne i boka
Det er altså ikke slik at institutter som lar sine vitenskapelig ansatte søke midler fra 7RP nå blir nødt til å gå til anskaffelse av stemplingsur. Faktisk er det slik at EU heller har gjort seg fortjent til ei stjerne i boka for å stille krav til at forskningsinnsatsen kvantifiseres i form av tid brukt til det konkrete forskningsprosjektet, mener Lægreid.

- I dag er EU-prosjekt og andre eksternfinansierte forskningsprosjekt vesentlig underfinansierte. Det omfatter også manglende kompensasjon for forskningsinnsatsen til våre fast vitenskapelig ansatte. Dermed løper vi en fare for at den faglige innretningen i eksternt finansiert forskningsvirksomhet styrer våre prioriteringer, og ikke omvendt. Derfor er vi glad for at EU ønsker å synliggjøre og betale for innsatsen våre vitenskapelig ansatte yter.

Hun er også opptatt av å skille mellom registrering av tid som går med til konkrete forskningsprosjekt, og omfattende tidskontroll som går under begrepet ”stempling.”

- Det er ikke snakk om at forskerne må føre detaljert time-for-time oversikt over hva de bruker arbeidsdagen sin til.

Registrerer også fast ansattes tidsbruk
Kravet om tidsregistrering eksisterte også for EUs tidligere rammeprogram. Det nye med 7RP er muligheten for å få betalt av EU for fast vitenskapelig ansattes arbeidsinnsats i prosjektene.

NTNUs handlingsplan er lagt opp som en stimuleringspakke hvor frikjøp av forskere som utformer søknadene, midler til innleie av prosjektledere inngår som viktige element. NTNU besørger også tilleggsfinansiering av prosjekt som har fått EU-penger. Koordinatorene får 25 prosent av tildelingssummen fra EU i tillegg fra NTNU, mens partnere tilgodeses med 15 prosent.

Som eksempel nevner hun at Edvard Moser og Senter for hukommelsesbiologi fikk, som koordinator for EU-prosjektet Spacebrain, en inntekt på 2,5 millioner kroner. i 2008. Dette gir en ekstra bevilgning til Moser fra NTNU sentralt på rundt 600 000 kroner for 2008.

Mye ugjort
NTNU har i dag få forskere som er tilsatt med hovedarbeidsoppgave å utføre den eksternt finansiert forskningen som for 2008 utgjorde et volum på over en milliard kroner, hvorav halvparten kommer via Norges forskningsråd.

- Satsingen på et bedre støtteapparat og sterkere belønninger for forskere som lykkes i EU-forskning inngår i en langsiktig strategi for å utvikle kvalitet og slagkraft i vår eksternt finansierte forskning. Men her er mye ugjort, konstaterer Lægreid.

Prorektoren viser blant annet til Danmarks tekniske universitet, som har om lag 500 fast vitenskapelig ansatte, og omkring det dobbelte, cirka tusen, fast ansatte forskere som lønnes via eksterne midler.

Av Tore Oksholen