Johan E. Hustad NTNUs tredje prorektor
(15.5.09, 08:45) Styret besluttet i går, torsdag, å tilby jobben som NTNUs tredje prorektor til lederen ved Institutt for energi og prosessteknikk. Ok, la oss få klarlagt tittelen først som sist. Du er blitt prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner?
- Innovasjon og eksterne relasjoner, tror jeg det heter. Jeg definerer jobben som overordnet ansvarlig for våre innovasjonsaktiviteter, som Innovasjonssenteret på Gløshaugen, NTNU Technology Transfer, og for staben for nyskaping på rektors kontor. Jeg vil også være sterkt involvert i universitetets arbeid med IPR (opphavsrett) og ha hånd på våre avtaler med eksterne partnere, sier Hustad.
|
JOHAN E. HUSTAD: Lederen for NTNUs mest innovative institutt, skrev Universitetsavisa i 2007. Hustad til høyre, sammen med leder av NTNU TTO, Karl Klingsheim, og rektor Torbjørn Digernes. Foto: Kenneth Stoltz. |
Oppfordret til å søke
Rektor lanserte forslaget om en tredje prorektor etter at de to ordinære prorektorstillingene var blitt utlyst. Rektor foreslo å velge et navn fra søkerlisten som allerede eksisterte. Dette fikk et av styremedlemmene til å antyde at rektor hadde klar en kandidat på tidspunktet.
- Jeg ble oppfordret til å søke, nøyer Johan E. Hustad med å si. Han vil ikke si hvem som oppfordret ham.
Stillinger oppover i universitetshierarkiet hadde inntil da ikke vært en del av hans egne fremtidsplaner.
- Jeg kommer fra et fagmiljø som driver mye med innovasjon og spinoff-selskaper. Vi er blitt vant til å håndtere eksterne relasjoner og –partnere. Jeg er personlig interessert i denne delen av jobben. I tillegg vet jeg at feltet energi og miljø er sterkt i vinden for tiden.
Forespørselen om å søke fikk han til å innse at den dreide seg mye om det samme som han holder på med i dag.
Mange jern i ilden
I tillegg til instituttleder, er han sentral i Senter for fornybar energi. Et søk i prosjektarkivet til Norges forskningsråd viser at Johan E. Hustad er eller har vært prosjektleder for 18 større og mindre prosjekter. Hans fagfelt er termisk energi, og han har jobbet mye med biomasse og gassifisering. ISI Web of Knowledge returnerer 28 artikler med Johan E. Hustad som hoved- eller medforfatter. Han har for tiden åtte phd-studenter under veiledning.
Du må spre deg tynt utover for å kunne rekke over alt sammen?
- Jeg må nok ut av noen av disse posisjonene, innser jeg. Blant annet skal jeg få loset ferdig noen av phd-kandidatene, og kanskje overlate veilederansvar til andre.
På privaten er du grunder og næringslivsmann. Du eier 50 prosent av sin egen grunderbedrift, Ecoxy Afterburner AS. Du har til sammen roller i seks private selskaper, inklusiv styremedlem i Sintef Energiforskning. Nå også prorektor for oppstartsselskaper. Hvordan skal du håndtere alle disse rollene?
- Jeg har diskutert min rolle i Ecoxy med ansettelsesutvalget. Vi ser det ikke som umulig at dette kan la seg kombinere i fremtiden, men det fordrer absolutt åpenhet om rollene. Dette skal jeg diskutere videre med rektor.
Teknolog og miljømann
Som leder av Institutt for energi og prosessteknikk gikk han i bresjen på instituttets vegne for en tocampusløsning på NTNU. Som fagmann er han genuint opptatt av fornybar energi, både vindkraft, bølgekraft, solenergi og bioenergi. I 2006 satt han i en tverrfaglig forskergruppe som rådet rektor til å etablere NTNU som et miljøuniversitet.
- Fornybar energi alene ikke kan løse verdens klimaproblem, men i kombinasjon med andre løsninger er vi på god vei, uttalte han til Universitetsavisa.
En av kongstankene hans er hvordan hav- og bølgekraft kan utfylle hverandre til en energiøkonomisk Sareptas krukke:
- Det er kjent at bølgjer kjem etter vind i tid slik at eit anlegg vil kunne få både høgare effekt ved samankopling av begge energikjeldene, og ved at driftstida vert forlenga fordi det er vind og bølgjer ikkje kjem på same tid, sa han til forskning.no.
Hustad kan navnet
Hustad forventer endel reising i embets medfør.
Enkelte forskere har lagt seg til en stygg uvane på reise i utlandet: I stedet for å ta hele den engelske reglen, presenterer de seg med ”University of Trondheim”. Vil du være snill gutt å si ”University of Technology and Science”?
- Science and Technology, heter det. Og, nei, jeg har ikke noe problemer med dette navnet, avslutter den nyslåtte prorektoren.
Hustad er 55, gift og har en gutt på 21 år og en jente på 13. Gutten tok et sjumilssteg fra stammen da han valgte å studere filosofi på Dragvoll.
Av:Tor H. Monsen |