Instituttledervalget: - Kan ikke overleve (14.5.09, 12:21)

32 av de 44 enhetene som arrangerer valg på leder denne uken stiller med kun en kandidat. Utgående instituttleder mener ordningen er i ferd med å dø ut på grunn av stadig større krav og mangel på interesse.

- NTNU tar ikke situasjonen alvorlig, mener professor Eivin Røskaft, med to perioder som instituttleder bak seg. Foto: NTNU/Info.

Nærmere tre fjerdedeler av instituttene nøyer seg med en kandidat. De fleste andre har to å velge mellom. Minst et institutt ved NTNU har denne gangen valgt å sette kandidater på valglisten uavhengig av hvorvidt de ønsker å gjøre jobben eller ikke.

Kan ikke overleve
Professor Eivin Røskaft er utgående instituttleder med to perioders erfaring bak seg. Den siste lederperioden har styrket ham i overbevisningen om at ordningen med valgt instituttleder er i ferd med å selvdø.

- Kravene til instituttlederen blir bare større og større fra sentralledelsens side. Forholdet mellom kravene til en moderne leder og måten man rekrutterer ledere på er ikke forenelig, sier han.

Konsekvensen må da bli at valgte ledere erstattes med tilsatte, mener Røskaft.

Tiltak for å høyne attraktiviteten for stillingen kan i et visst monn avhjelpe krisen, slik Røskaft ser det. Blant annet finner han det paradoksalt at instituttleder på enkelte enheter kan være blant de dårligst betalte blant forskerne.

- På instituttet bør lederen være best betalt, mener han.

Mye av skylden for instituttleders lave status legger biologiprofessoren på NTNUs ledelse, som han mener ikke har tatt situasjonen alvorlig nok, og som mangler kompetanse til å utvikle lederrollen på organisasjonsnivå tre.

Professor Anders Todal Jenssen, Inst. for sosiologi og statsvitenskap: - Tiden vil vise. Foto: NTNU Info/Arne Asphjell

Forventer omkamper om styring
- Tiden vil vise om ordningen med valg av instituttleder vil overleve. Dagens styringsordning er et resultat av et kompromiss mellom en konsernmodell og det tradisjonelle universitetsdemokratiet. Valgte ledere er forutsatt av NTNU som en del av en konsernledelse som forventer lydighet. Samtidig opererer instituttlederne med et mandat fra ansatte, sier valgforsker og professor Anders Todal Jenssen.

Dette stiller instituttledere i en skvis. Jenssen forventer at den institusjonelle hybriden vil resultere i flere omkamper om styringsform i årene framover.

- Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor folk kvies for å påta seg jobben, men ordningen har flere åpenbare fordeler hva gjelder legitimitet, mener han.

FAKTA

Valgreglementet: Instituttleders valgbarhet 1. Alle stemmeberettigete ansatte og studenter ved instituttet kan innen 3 uker før valget starter sende valgstyret skriftlig forslag på kandidater til instituttleder. Forslagene må være undertegnet av minst 3 stemmeberettigede. 2. For å være valgbar som instituttleder kreves at vedkommende er fast heltidsansatt i undervisnings- og/eller forskerstilling med minimum førstekompetanse. Valgkomiteen vurderer kandidatene i forhold til kriterier som vitenskapelig kompetanse, generell ledererfaring og erfaring med faglig ledelse, motivasjon for vervet og personlig egnethet. (§ 17. Nominasjon og valgbarhet. Utdrag.)

- Aldri så ille som nå
Psykologisk institutt er et av de 32 enhetene som kun har en kandidat på valg. Ved de to forrige valgene var det også kun et navn på valglisten. Lav interesse for å påta seg ledervervet er ikke et problem av ny dato.

- Men det har aldri vært så ille som nå. Man har nærmest bønnfalt kandidater om å stille opp, sier professor Arnulf Kolstad ved Psykologisk institutt.

Dette til tross for at det i denne omgangen har vært et åpnere løp, i og med at sittende leder Hroar Klempe ikke stiller til gjenvalg.

- I et system hvor det er utelukkende vitenskapelige kriterier som teller, er det en utakknemlig oppgave å påta seg instituttledervervet. Dette er nærmest bortkastet tid, mener professor Kolstad. Å sette sin vitenskapelige framgang på vent er en av årsakene til at vitenskapelige ansatte skyr unna ledervervet.

- Styringsform bryter ned motivasjonen
Det nyreformerte instituttstyret - den såkalte hovedmodellen for NTNU - betegner Kolstad som ”nærmest en vits”. Han reagerer på den svake representasjonen fra vitenskapelig ansatte.

Kolstad gir NTNUs hovedmodell for medvirkning en del av skylden for enkeltkandidatvalgene. Kolstad mener å registrere en ”matt tretthetsfølelse” i organisasjonen, med en stadig synkende opplevelse av reell mulighet for medvirkning.

- Dagens universitetsstyring er så ovenfra og ned, at det må bryte ned enhver form for motivasjon for jobben. Instituttleder i dag fungerer som et gissel for rektor og fakultet, mener Kolstad.

Avtroppende instituttleder, Hroar Klempe, mener derimot at det ikke har vært vanskeligere å få ansatte til å stille denne gangen i forhold til tidligere.

Han har likevel ikke en forklaring på hvorfor det bare er en kandidat til valget denne uken.

Fysikk: Vurderer ikke egnethet
Et institutt skiller seg ut. Ved Institutt for fysikk er hele fem kandidater å velge mellom. Forklaringen er - i følge leder av valgstyret, professor Kåre Olaussen - at Fysikk i år har valgt å sette alle nominerte på valglisten – uten å tvinge frem et ja eller nei på forhånd om de ønsker jobben.

Hadde valgstyret gjort det, frykter Olaussen av hans institutt ville endt opp som et enkeltkandidatvalg.

Valget har et element av ufrivillig dugnad.

– Dette er ikke en ettertraktet jobb. Om en hadde sagt seg villig, ville andre benyttet anledningen til å si nei, mener Olaussen.

Valgreglementet krever på den annen side at valgkomiteen skal vurdere kandidatenes egnethet, også med tanke på personlig motivasjon for vervet, for å kunne være valgbar. Fysikk lar altså kandidatene vurdere dette selv i etterkant av valgresultatet. (Se boks.)

Kan ikke nekte
Hva da om valgresultatet går i favør en ansatt som ikke vil ha jobben?

Olaussen henviser til valgreglementet.

- Det finnes mange gode argumenter for å frasi seg vervet, men ingen tilstrekkelige. Formelt sett har ingen rett til å si nei. Alternativet er å si opp jobben sin.

Tradisjonelt har Fysikk klart å komme frem til en ordning med valgvinnerne, ifølge Olaussen.

Av:Tor H. Monsen