Er Gud overflødig? (18.5.09, 07:21)

Har moderne ateister som Richard Dawkins gjort Gud overflødig – og er troen på Gud og naturvitenskapens gyldighet fremdeles mulig å forene?

- Kreasjonistene er uklare, mener professor Oskar Skarsaune.

- Det var ikke tilfeldig at moderne naturvitenskap oppstod i en kristen kultur. Kirken leverte viktige premisser for en vitenskapelig tilnærming til naturen, sier professor Oskar Skarsaune.

På et møte arrangert av Norges kristelige legeforening på Medisinsk teknisk forskningssenter redegjorde Oskar Skarsaune, professor ved Menighetsfakultetet, for sitt syn om at det ikke er noen konflikt mellom naturvitenskap og kristen tro.

Den nye ateismen I boken ”Skaperkoden” går Skarsaune blant annet inn på argumentene til de nye ateistene, hvor Richard Dawkins er en av de som har fått mest oppmerksomhet. - For de nye ateistene er moderne utviklingsbiologi noe som overflødiggjør tanken om en skapende Gud. Dawkins mener at troen på en skapende Gud stopper den vitenskapelige prosessen, for hvis man mener det er Gud som står bak så vil man slutte å stille vitenskapelige spørsmål om prosessene i naturen.

- Hvilken plass har naturvitenskapen i den kristne tro?

- I Bibelen får mennesket i oppdrag å dyrke og ta vare på jorden. En av måtene vi ivaretar dette oppdraget på er vitenskapelig forskning på hvordan verden er innrettet.

Skarsaune mener det ikke er tilfeldig at moderne naturvitenskap oppstod i en kristen kultur.

- Historien med Galilei er det store unntaket i kirken historie med naturvitenskapen.

I følge Skarsaune var det ikke det heliosentriske argumentet som skaffet Galileo trøbbel, men at han gjorde narr av paven i et av sine skrifter.

- Galilei terget på seg den forfengelige paven og ble dømt til husarrest. En mild form for husarrest, han bodde hos en biskop som også var en god venn av ham, og drev ellers på som før.

Gud som opphav – ikke årsak
- Ideen om Gud er vel overflødig hvis Gud blir sett på som den første fysiske årsak til at universet er som det er. Men heller enn å snakke om Gud som fysisk årsak på linje med andre årsaker, bør vi snakke om Gud som universets opphav. Det overgripende perspektivet om Gud som opphav til liv fungerer på et annet nivå enn de rent fysiske årsakene som man opererer med i naturvitenskapen.

- Hva skiller din oppfatning fra den såkalte kreasjonismen?

- Kreasjonismen som ble utviklet på 60-tallet hevdet en bokstavelig tolkning av bibelens skapelsesberetning, og at jorda ikke var mer enn 10 000 år gammel. Det synet er forlatt av ”Intelligent Design”-bevegelsen. De godtar at det har skjedd en evolusjon, men hevder at den ikke har vært kontinuerlig, men har forgått i sprang.

Intelligent design
Den kristne intelligent design-bevegelsen i USA godtar altså evolusjonen, men ser likevel Gud som årsaksforklaring.

- Det problematiske med intelligent design-bevegelsen er at de setter inn støtet der de mener at naturvitenskapen ikke har gode forklaringer på en del sammenhenger. Noen strukturer er så komplekse, og tar du bort den minste komponenten, så ramler hele systemet sammen.

At det da ikke finnes noe mellomledd som ville fungert, ser intelligent design-bevegelsen som bevis på at en skapende kraft står bak.

- Det er en grunnleggende uklarhet her. Mener de at slike kompliserte strukturer ikke kan tenkes å få en ”naturlig” forklaring, eller hevder de bare at ingen ennå ikke har kunnet gi en slik forklaring? Hvis det siste er tilfelle, plasserer man Guds skapergjerning i hullene i de vitenskapelige årsaksforklaringene. Slike huller har for vane å forsvinne, så Gud blir trangbodd etter hvert.

Kristen naturvitenskap
Skarsaune mener at kristen tro ikke er noe hinder for naturvitenskapelig utforskning av verden.

- Troen på en skapende Gud vil heller oppmuntre til en vitenskapelig utforskning på indre sammenhenger i det universet som er skapt, for Gud har skapt et univers med indre sammenheng som lar seg forstå. Jeg synes at argumentet om at universet lar seg forstå er et bedre argument for en skapende Gud enn å lete etter ting som naturvitenskapen ikke kan forklare.

Et nødvendig onde?
Et tilbakevendende tema i religionsdebatt er motsetningsforholdet mellom en allmektig Gud og en klode fylt av all verdens katastrofer.

- Det har vært et problem for mange kristne at det finnes fysiske onder, som jordskjelv og vulkanutbrudd, som det er vanskelig å forklare ut i fra moral. Kontinentalflatene flytter på seg, det resulterer i jordskjelv, vulkanutbrudd og tsunamier. Men hadde jorden vært konstruert annerledes, fri for slike fenomener, er det tvilsomt om den samtidig hadde kunnet romme de livsformene vi nå ser.

Guds allmakt betyr nemlig ikke at han kan gjøre ting som er logisk umulig.

- Han kan ikke lage er firkantet sirkel. Ber vi om en jord uten bevegelige kontinentalplater, kan det være vi samtidig ber om en jord uten liv. Det er omkostninger ved å ha en klode som tillater liv. Den må for eksempel ha en varm kjerne, for vi trenger varme innenfra, og den kjernen må da nødvendigvis være flytende. Det resulterer i at kontinentalflatene beveger seg, og jeg kan vanskelig se for meg at det skal kunne skje uten at det skaper jordskjelv og annet rabalder. Dette er bare ett eksempel på at vitenskapen kan gi oss ny innsikt i dype sammenhenger i skaperverket som før var ukjent, og dermed også uforståelige.

Teks og foto: Thomas Wold