Oljesandprosjektet går som normalt ved NTNU (19.5.09, 14:08)

Generalforsamlingen i StatoilHydro skal i dag, tirsdag, stemme over om selskapet skal trekke seg fra det miljøomstridte oljesandprosjektet i Canada. NTNUs avtale med oljeselskapet berøres ikke.

FAKTA

OLJESAND: Oljesand er en naturlig blanding av leire, sand, vann og tung råolje. Forekomstene skal være større enn de totale forekomstene av tradisjonell olje. Provinsen Alberta i Canada har en av de største forekomstene. Utvinning av olje fra oljesand er en av de mest energikrevende måtene å utvinne olje på. Oljen er også vanskelig å raffinere. Med dagens oljepriser er det tvilsomt om det er lønnsomt å utvinne dette fossile brenselet.

NTNU signerte sist høst en intensjonsavtale med StatoilHydro og canadiske universiteter om teknologiutvikling på oljesandutvikling. Flere reagerte på at universitetet med en uttalt miljøprofil skulle engasjere seg i en type ressursutvinning med store konsekvenser for CO2-regnskap, fauna og dyreliv i de uberørte canadiske skogene.

Skrider frem som planlagt
- Avtalen er signert og finansieringen er allerede på plass. Vi gjennomfører prosjektet uavhengig av resultatet i generalforsamlingen, sier leder ved Institutt for petroleumsteknologi, Jon Kleppe.

To phd-stipendiater begynner sitt arbeid til høsten som ledd i avtalen. Doktorgradsprosjektene vil fokusere på mulighetene for økt utvinning med lavere energibruk og mindre miljøkonsekvenser.

NTNUs deltakelse er ikke utelukkende rettet mot oljesandforekomstene i de canadiske skogene, ifølge Kleppe, men skal se på utfordringene ved utskilling av hydrokarbonene fra jord og sand. Tungoljeproblematikken finnes også i Nordsjøen.

- Om StatoilHydro ikke går videre i Canada, må vi muligens dreie phd-prosjektene noe, sier Kleppe.

Prosjektene er i samarbeid med universitetene i Vancouver Island, Alberta og Calgary i Canada.

Utvikler miljøteknologi
Samarbeidet inkluderer et viktig miljøkomponent, understreker Kleppe.

Professor Jon Kleppe peker og forklarer for pressen 3D-animasjonens vidunderlige anvendelser for blant annet leteboring/oljeboring. Institutt for petroleumsteknologi er et av flere fagmiljø involvert i oljesandprosjektet. Arkivfoto: NTNU Info/Geir Otto Johansen.

Blant annet skal kjemikere i Norge og Canada samarbeide om å utvikle neste generasjons miljøovervåkingsutstyr. Ved hjelp av membraner og massespektrometre skal små forurensninger i vann og luft kunne detekteres umiddelbart ”on site”, for rask respons ved utslipp.

De canadiske forskerne skal være i verdenseliten på feltet, refererer den canadiske avisen Times Colonist.

Tidobling av CO2-utslipp
Miljøutfordringene er uomtvistelige. De vanskelig tilgjengelige canadiske innlandsreservene skal være blant verdens siste store oljefelt. Foreløpig har det ikke vært økonomisk regningssvarende å utvinne denne ressursen. Det kreves store energimengder for å skille råoljen fra jorden. Den norske oljegiganten planlegger å hente opp oljen ved at det bores brønner. Oljen i disse dype lagene kalles bitumen og er tyktflytende, som asfalt. For å få den opp, må den omdannes til flytende olje. Ulike teknikker for å varme opp jorden eller sprøyte damp ned i brønnene er utviklet.

Det er her noen av de største globale miljøødeleggelsene produseres, ved at naturgass benyttes til å varme opp vannet. CO2-utslippene skal være rundt ti ganger så høye som ved oljeutvinning i Nordsjøen.

Graving etter oljesand i de øvre jordlagene resulterer i kraterlandskap med store konsekvenser for plante- og dyreliv.

- Bør holde seg unna, mener Bellona
Miljøorganisasjonen Bellona uttalte til Universitetsavisa om denne saken sist september:

- Vi vil anbefale NTNU å holde seg unna. Vi vil heller anbefale å konsentrere forskningen om hvordan man kan stanse slike miljøfiendtlige prosjekter, sa nestleder Marius Holm.

Også i Canada er dette et kontroversielt felt. En urbefolkningsgruppe i Alberta-provinsen har tidligere gått til søksmål mot myndighetene for å få stanset oljesandutvinningen.

Wikipedia: Oil sands

Av:Tor H. Monsen